Moskusand

Vitenskapelig navn: Cairina moschata

Vektregistrering: Hel vekt

Feltnotater

Kjennetegn

Hannene er store, mørkeirende ender med hvite vingeflekker og karakteristiske kjøttflipper (rød/rosa nakne hud) rundt øynene og nebbet; hunnene er mindre og mattere, ofte mørkebrune med hvite merker. Begge kjønn har lange halser og kraftig muskulatur sammenlignet med andre grunndykkerender.

Størrelse og vekt

Hanner 76–86 cm, 1,0–1,6 kg; hunner 65–74 cm, 0,6–1,0 kg.

Leveområde

Mosskvier foretrekker ferskvann-våtmarker, små søer, elvebredder og flomdammer med tett vegetasjon. De tåler både lavland og moderat høydetthøyde med nærhet til rørskog og naturlig dekning.

Utbredelse

Hjemmehørende i Sentral- og Sør-Amerika; ville bestander nå etablert i Nord-Amerika, Europa og Asia. Foretrekker varmt klima og permanente vannforekomster.

Føde

Hovedkosten består av vannplanter, frø, akvatiske invertebrater og sjelden små fisk og krepsdyr; de snapper fra vannoverflaten og strekker seg ned i grunt vann.

Atferd

Dagaktive og skumringaktive beiter, ofte sett på loggekanter eller bredder i dagslys; relativt stille ender med hissende lyder. Par eller små flokker; hannene er territoriale og sammler seg på vann om natten.

Jakttips

Lete etter fotavtrykk og ekskrementer langs gjørme-bredder og grunne marginer; moskviespor er større og bredere enn grunndykkerender. Nærm deg fra motvind langs tett vegetasjon eller rørkanter der de hviler middag; tidlig morgen og sen ettermiddag driver fuglene fra rooster til beiteområder. Kikk på åpent vann og perkeringsteder på avstand før du forsøker å sneike.

Hel vekt

Denne arten registreres med hel vekt — dyret veies i sin helhet, slik det ble felt.

Hvor arten jaktes

Arten er registrert som jaktbar i 12 land i Huntify.

Navn på andre språk

Feltnotatene er generell artskunnskap, ikke juridisk rådgivning. Sjekk alltid gjeldende jakttider, kvoter og våpenkrav der du jakter.