Jaktbare arter i Estland

Beveren holder til i elver, bekker og større innsjøer med rikelig kantvegetasjon og trær.

Bjørnen bruker svært variert terreng, fra barskog og fjellskog til snaufjell og kystområder.

Elgen lever i barskog, blandingsskog av bar- og lauvtrær og i våtmark med vierkratt over hele den nordlige halvkule.

Gaupa lever i barskog og tempererte skoger med tett underskog, både i taiga, blandingsskog og steinete terreng.

Grevlingen holder til i blandingsskog og barskog, i kratt og på beitemark, fra lavlandet og opp i moderat høyde.

Haren holder til i høyereliggende terreng – lynghei, tundra, snaufjell og glissen fjellvegetasjon, gjerne over 300 moh.

Hjorten bruker blandingsskog, åpen lynghei og fjellterreng fra havnivå og opp i alpine strøk.

Iller i lavereliggende områder med tett vegetasjon, sumpmark, og steinete strender.

Måren lever i barskog og blandingsskog, i løvskog og i kratt.

Mårhund holder til i blandingsskog av løv og bar, langs vassdrag og i kantsonene mot dyrket mark, fra lavlandet og opp til omkring 2000 meter.

Rugda foretrekker fuktig løvskog, holt og blandingsskog med myk mark, tett bunnvegetasjon og åpne driftsveier.

Rødreven lever i jordbrukslandskap, skogkanter, gressmark og kratt, i lavlandet og i moderate høydelag.

Rådyr lever i blandingsskog, kratt og kantsoner mot dyrket mark, fra lavlandet og opp i fjellskogen til 2000 meter.

Stokkanda lever i ferskvann og brakkvann — innsjøer, dammer, myrer og stilleflytende elver med kantvegetasjon.

Anser fabalis lever på våtmarker, tundra, og åpne sletter med grunt vann og beiter.

Sørharen holder til i åpne og halvåpne landskap som gressmark, kornåkrer, enger og dyrket mark, fra havnivå opp til omkring 2000 meter.

Ulven bruker svært ulikt terreng — boreal skog, tundra, gressletter og blandingsskog av løv og bar.

Villsvinet lever i blandingsskog, kratt og jordbrukslandskap med tett dekning og tilgang til vann.