Sibirsk steinbukk

Vitenskapelig navn: Capra sibirica

Vektregistrering: Slaktevekt

Feltnotater

Kjennetegn

Begge kjønn har mørkebrun til grå pels med lysere underside og innersider av beina. Hannene er vesentlig større med lange, bakoverbuede horn; hunnene er mindre med kortere, tynnere horn. Robust, muskuløs kroppsbygging med framtredende manke.

Størrelse og vekt

Hanner 65–105 kg, 125–145 cm kroppslengt; hunner 35–50 kg, 110–125 cm kroppslengt.

Leveområde

Sibirsk steinbukk oppholdes på bratte, steinete fjellterreng mellom 1 500 og 4 500 meter høyde. Dyret foretrekker bratt, kupert terreng med sparsom alpin vegetasjon, kratt og gras, ofte i nærheten av klippevegger.

Utbredelse

Endemisk på fjellkjedene i Sør-Sibir, Kirgisistan, Kazakhstan og Vestmongolia. Begrenset til høytliggende alpin- og subalpint områder med stabilt steinete terreng.

Føde

Beiter hele året på alpint gras, urter og lave busker; supplerer med lav og moser. Vinterføden skifter til tilgjengelig tørt plantemateriale og barking på sparsom vedaktig vegetasjon.

Atferd

Primært dagaktiv og skumringsjeger, mest aktiv tidlig morgen og sen ettermiddag. Danner små bukkhauger (hanner) og familieflokker (hunner med kryp); svært smidig klatrer som utnytter klippeterreng som tilflukt.

Jakttips

Spor ferske hov- og fesesamlinger på steinur for å vurdere tilstedeværelse og bevegelsesmønstre; steinbukk konsentrerer seg ofte ved vannkilder og mineralkilder ved daggry og skumring. Nærm deg ovenfra eller på tvers av vinden på åpne skråninger, og bruk terrengkurvinger og steinfelt til dekning. Stalk langsomt og pause hyppig for å kikke på fjerne rygger og klippevegger hvor dyrene hviler under dagvarmen.

Slaktevekt

Denne arten registreres med slaktevekt — dyret veies flådd og uten innmat, slik jaktlaget normalt rapporterer.

Hvor arten jaktes

Arten er registrert som jaktbar i 7 land i Huntify.

Navn på andre språk

Feltnotatene er generell artskunnskap, ikke juridisk rådgivning. Sjekk alltid gjeldende jakttider, kvoter og våpenkrav der du jakter.