Jaktbare arter i Russland

Beveren holder til i elver, bekker og større innsjøer med rikelig kantvegetasjon og trær.

Bjørnen bruker svært variert terreng, fra barskog og fjellskog til snaufjell og kystområder.

Brunnakken foretrekker grunne ferskvannssjøer, myrer og våtmarker langs kysten med gressmark eller dyrka mark i nærheten.

Elgen lever i barskog, blandingsskog av bar- og lauvtrær og i våtmark med vierkratt over hele den nordlige halvkule.

Myrer, våtenger og bløt mark med lav vegetasjon og myk bunn nær vann.

Fasanen trives i et variert jordbrukslandskap med hekker og kratt, skogkanter og takrørbelter.

Fjellrypa lever på høyfjellet og på arktisk tundra over vierbeltet, på karrige steinrabber, i ur og der det bare står sparsom dvergvegetasjon.

Gaupa lever i barskog og tempererte skoger med tett underskog, både i taiga, blandingsskog og steinete terreng.

Grevlingen holder til i blandingsskog og barskog, i kratt og på beitemark, fra lavlandet og opp i moderat høyde.

Grågåsa holder til i ferskvanns- og brakkvannsvåtmarker – innsjøer, myrer, elvedaler og laguner langs kysten – fra lavlandet opp i moderate høyder.

Haren holder til i høyereliggende terreng – lynghei, tundra, snaufjell og glissen fjellvegetasjon, gjerne over 300 moh.

Hjorten bruker blandingsskog, åpen lynghei og fjellterreng fra havnivå og opp i alpine strøk.

Jerpa holder til i barskog og blandingsskog med tett undervegetasjon, særlig der det står bjørk- og orekratt i det boreale og tempererte beltet.

Jerven holder til i barskog, på tundra og i alpint terreng i nord, fra havnivå og opp til 3500 moh.

Krikkanda holder til på grunt ferskvann – våtmark, myr, tjern og stilleflytende elver med sump- og kantvegetasjon.

Lirypa lever i vier- og bjørkekratt, i dvergbuskhei, langs myrkanter og i overgangen mellom skog og lågfjell.

Måren lever i barskog og blandingsskog, i løvskog og i kratt.

Mårhund holder til i blandingsskog av løv og bar, langs vassdrag og i kantsonene mot dyrket mark, fra lavlandet og opp til omkring 2000 meter.

Orrfuglen lever på lyngheier, myrlendt mark og i åpne skogkanter med spredte trær og tett bunnvegetasjon.

Gripartridsen lever i åpne og halvåpne landskap med kornåkrer, kulturbeiter og heismark.

Rugda foretrekker fuktig løvskog, holt og blandingsskog med myk mark, tett bunnvegetasjon og åpne driftsveier.

Rødreven lever i jordbrukslandskap, skogkanter, gressmark og kratt, i lavlandet og i moderate høydelag.

Rådyr lever i blandingsskog, kratt og kantsoner mot dyrket mark, fra lavlandet og opp i fjellskogen til 2000 meter.

Åpen og semi-åpen skog, steppegrassland og blandet bjørk-lerk-skog i kontinentalklimaer.

Sibirsk steinbukk oppholdes på bratte, steinete fjellterreng mellom 1 500 og 4 500 meter høyde.

Sikahjort lever i blandet skog med tett undervegetasjon, både i låglandet og på moderate høyder.

Stokkanda lever i ferskvann og brakkvann — innsjøer, dammer, myrer og stilleflytende elver med kantvegetasjon.

Storfuglen holder til i gammel barskog og blandingsskog med tett undervegetasjon, som regel mellom 500 og 2000 moh.

Anser fabalis lever på våtmarker, tundra, og åpne sletter med grunt vann og beiter.

Sørharen holder til i åpne og halvåpne landskap som gressmark, kornåkrer, enger og dyrket mark, fra havnivå opp til omkring 2000 meter.

Ulven bruker svært ulikt terreng — boreal skog, tundra, gressletter og blandingsskog av løv og bar.

Vanlig vaktel lever på åpne og halvåpne områder som kornåkrer, kløvermarker og tørt grasland.

Villreinen lever på åpen tundra, i kanten av barskogen og på alpine beiter i nordlige strøk.

Villsvinet lever i blandingsskog, kratt og jordbrukslandskap med tett dekning og tilgang til vann.

Elg lever i blandet skog med åpne beiter, fjellskråninger og dalbunner.