Jaktbare arter i Hellas

Europeisk taffeland foretrekker grunt ferskvann, tjern og våtmarker med åpen vegetasjon.

Chukar lever i tørt, åpent og kupert terreng med sparsom vegetasjon – kalksteinsfjell, steinete åser og kortvokst buskmark.

Vanlig enkeltbekkasin lever på våtmarker, myrer, sumpenger og våtgrasbakker med grunnvann eller våt jord.

Fasanen foretrekker åpne og halvåpne landskap med mosaikk av kornåkrer, buskskog og rørsumper.

Grevlingen lever i skogkanthabitat, blandingsskog, og jordbruksområder med tilgang til dekt ly og myke jordtyper for graveaktivitet.

Grågås oppholder seg på våtmarker, innsjøer, elver og kystområder med grunt vann og tilgroing.

Åpen skog, bjørkeskog, skogkanter og jordbrukslandskap med hekker og parker; hekker i nordlige skoger og overvintrer på åpne jorder og i frukthager.

Råka foretrekker åpne og halvåpne landskap som jordbruksland, beitemark, parklandskap og mosaikker av dyrket mark og åpne områder.

Liten og spekk teal lever på grunne, vegetasjonsrike ferskvann, tjern og våtmarker med frodig bevegetasjon rundt kantene.

Misteltrosten forekommer i åpne og halvåpne skogsområder, parker, og kulturlandskap med spredte trær.

Sangtrast lever i løvskogsamfunn, blandingsskog og hager med tett undervegetasjon.

Skogskant, løvskog, blandingsskog og områder med spredt treverksbestand, fra lavland til omkring 1500 m.

Gripartridsen lever i åpne og halvåpne landskap med kornåkrer, kulturbeiter og heismark.

Finnes i blandingsskog, jordbrukslandskap med spredte trær, parker og hageanlegg fra lavland til omkring 2000 m høyde.

Fuktig løv- og blandingsskog med tett bunnvegetasjon og myk, meitemarkrik jord; hekker i skogen og søker føde på bløt mark.

Rødrev er svært tilpasningsdyktig og forekommer i alt fra åpne marker og kultiverte områder til skog og fjellterreng.

Rødvingetrosten lever i åpne og semi-åpne områder med lav vegetasjon, buskmark og fjelleng.

Rådyr foretrekker blandingsskog med små åpninger, gjengrodd mark, og kantvegetasjon.

Sangskauen lever i åpne og semi-åpne områder som kornarker, engarealer, beitemark og heieland.

Skjeanden foretrekker grunt ferskvann, tjern og våtmarker med frodig vegetasjon.

Skjere forekommer i åpne og halvåpne landskap med spredt treverks — både kulturlandskap, jordbruksmark og parkliknende områder.

Steinpartridge lever på kalksteinsfjell og alpine åser med sparsom vegetasjon, røflinger og steinur.

Stokkand lever på søtvatnsområder som innsjøer, elver, dammer og våtmark med både åpent vann og vegetasjon.

Stares lever i åpne og halvåpne landskap med spredt vegetasjon, urbane områder, jordbruksland og parklandskap.

Carrion crow forekommer i åpne og halvåpne landskap, fra lavlandet til fjellsider.

Søtsvart trives i løvskog, blandingsskog, hager og buskalder med tett undervegetasjon.

Europeisk hare lever i åpne og halvåpne landskap som kornåkrer, beitemark, heier og steppegrasysletter.

Toppand lever på større søer, innsjøer og coastal områder med dypt vann og rikelig vegetasjon.

Europisk turteldue oppholder seg i åpen til semi-åpen landskap med spredt trær og busker, gjerne i landbruksområder, vinmarker og tørre skråninger.

Eurasian collared dove oppholdes i åpent og halvåpent landskap, ofte nær menneskelige bosettinger, landbruksområder og parklandskap.

Vanlig vaktel lever på åpne og halvåpne områder som kornåkrer, kløvermarker og tørt grasland.

Ville svin oppeholder seg i løvskog, blandingsskog og tett kratt hvor de kan finne mat og ly.

Vipe lever på åpne, fuktige arealer som våtmarker, eng, jordbruksland og strandenger.