Jaktbare arter i Moldova

Dåhjorten holder til i åpen lauvskog, blandingsskog, parklandskap og gressmark med spredt dekning.

Fasanen trives i et variert jordbrukslandskap med hekker og kratt, skogkanter og takrørbelter.

Grevlingen holder til i blandingsskog og barskog, i kratt og på beitemark, fra lavlandet og opp i moderat høyde.

Grågåsa holder til i ferskvanns- og brakkvannsvåtmarker – innsjøer, myrer, elvedaler og laguner langs kysten – fra lavlandet opp i moderate høyder.

Hjorten bruker blandingsskog, åpen lynghei og fjellterreng fra havnivå og opp i alpine strøk.

Mårhund holder til i blandingsskog av løv og bar, langs vassdrag og i kantsonene mot dyrket mark, fra lavlandet og opp til omkring 2000 meter.

Gripartridsen lever i åpne og halvåpne landskap med kornåkrer, kulturbeiter og heismark.

Finnes i blandingsskog, jordbrukslandskap med spredte trær, parker og hager, fra lavlandet og opp til omkring 2000 meter.

Rugda foretrekker fuktig løvskog, holt og blandingsskog med myk mark, tett bunnvegetasjon og åpne driftsveier.

Rødreven lever i jordbrukslandskap, skogkanter, gressmark og kratt, i lavlandet og i moderate høydelag.

Rådyr lever i blandingsskog, kratt og kantsoner mot dyrket mark, fra lavlandet og opp i fjellskogen til 2000 meter.

Steinmarderen foretrekker steinete og klippete områder, gjerne i nærheten av menneskebebyggelse, steingarder og gamle bygninger.

Stokkanda lever i ferskvann og brakkvann — innsjøer, dammer, myrer og stilleflytende elver med kantvegetasjon.

Sørharen holder til i åpne og halvåpne landskap som gressmark, kornåkrer, enger og dyrket mark, fra havnivå opp til omkring 2000 meter.

Ulven bruker svært ulikt terreng — boreal skog, tundra, gressletter og blandingsskog av løv og bar.

Vanlig vaktel lever på åpne og halvåpne områder som kornåkrer, kløvermarker og tørt grasland.

Villsvinet lever i blandingsskog, kratt og jordbrukslandskap med tett dekning og tilgang til vann.