Muntjakhjort

Vitenskapelig navn: Muntiacus reevesi

Vektregistrering: Slaktevekt

Feltnotater

Kjennetegn

Små hjortedyr med rødbrunt til gråbrunt pels, tydeleg mørkere rygg og lysere undersider. Hannane har små, stilkliknande hornkransar med framoverrettade tagger; hannane er større og kraftigare enn hunnane, som er hornlause.

Størrelse og vekt

Vekt: hannar 12–17 kg, hunnar 10–13 kg. Kroppslengd: 70–77 cm.

Leveområde

Reeves's muntjac foretrekker tett, kratt- og skogartet terreng med undervegetasjon, gjerne i nærheten av vannkilder. Arten finnes fra lavereliggende områder opp til ca. 2000 m høyde.

Utbredelse

Opphavleg frå søraust-Asia (Kina, Indokina), nå med etablerte populasjonar i Europa. I sitt naturlege område prefer arten tett skogartet habitat med rik undervegetasjon.

Føde

Muntjacen beiter primært på blad, knopper og gras, men et òg bær og frukt når desse er tilgjengelege.

Atferd

Arten er primært nattaktiv og skumringaktiv, men kan vere synleg heilt gjennom dagen. Sjølv eller parvis i territorium, med sterke individuelle markeringshabitat og vokalisering.

Jakttips

Sjøk etter små, rundaktige drøvter og mørke spor i fuktig mark. Nyttar naturlege korridorar langs bekkar og tett kratt; stalk seint på dagen eller før daggry. Vind er kritisk—arten har god luktesans—og lydlaus rørsle i tett vegetasjon er avgjerande.

Slaktevekt

Denne arten registreres med slaktevekt — dyret veies flådd og uten innmat, slik jaktlaget normalt rapporterer.

Hvor arten jaktes

Arten er registrert som jaktbar i 3 land i Huntify.

Navn på andre språk

Feltnotatene er generell artskunnskap, ikke juridisk rådgivning. Sjekk alltid gjeldende jakttider, kvoter og våpenkrav der du jakter.