Jaktbare arter i Frankrike

Alpekrynet lever i alpine og subalpine områder med steinige skråninger, klipper og sparsom vegetasjon.

Barberskjøen lever i steinete, buskagte fjellsider og raviner med sparsom vegetasjon, typisk fra 600–2000 m høyde.

Større havellef oppholder seg på større innsjøer, fjorder og kystområder.

Bjørnen bruker svært variert terreng, fra barskog og fjellskog til snaufjell og kystområder.

Bobwhite lever på åpne og semi-åpne områder som grasmarker, kornåkrer, buskalder og tørre skrubland.

Brunnakken foretrekker grunne ferskvannssjøer, myrer og våtmarker langs kysten med gressmark eller dyrka mark i nærheten.

Ruff forekommer på fuktige enger, myrer, sumpområder og ved innsjø- og elvekanter.

Chukar lever i tørt, åpent og kupert terreng med sparsom vegetasjon – kalksteinsfjell, steinete åser og kortvokst buskmark.

Dåhjorten holder til i åpen lauvskog, blandingsskog, parklandskap og gressmark med spredt dekning.

Myrer, våtenger og bløt mark med lav vegetasjon og myk bunn nær vann.

Fasanen trives i et variert jordbrukslandskap med hekker og kratt, skogkanter og takrørbelter.

Fjellrypa lever på høyfjellet og på arktisk tundra over vierbeltet, på karrige steinrabber, i ur og der det bare står sparsom dvergvegetasjon.

Grunnskejre lever på fuktig mark, myr og tundra med sparsom vegetasjon, ofte nær vann.

Grevlingen holder til i blandingsskog og barskog, i kratt og på beitemark, fra lavlandet og opp i moderat høyde.

Grågåsa holder til i ferskvanns- og brakkvannsvåtmarker – innsjøer, myrer, elvedaler og laguner langs kysten – fra lavlandet opp i moderate høyder.

Gråtrosten hekker i åpen skog, bjørkekratt og skogkanter i nordlige strøk, som regel i lavere og midlere høyder.

Gullnesen lever i tett skogvegetasjon med underskog og bambuslier, på høyder fra 1200–3300 meter.

Gyllen sjakal foretrekker åpent og halvåpent landskap med spredt vegetasjon, busker og små trær.

Langhalsen lever på åpne vannflater – særlig større sjøer, fjorder og kystområder.

Fuglebekkainen lever på åpne fjellvidder, myrmark og tundraaktig terreng, gjerne på høyder fra 300–1200 moh.

Hjorten bruker blandingsskog, åpen lynghei og fjellterreng fra havnivå og opp i alpine strøk.

Iller i lavereliggende områder med tett vegetasjon, sumpmark, og steinete strender.

Jerpa holder til i barskog og blandingsskog med tett undervegetasjon, særlig der det står bjørk- og orekratt i det boreale og tempererte beltet.

Kalifornisk vaktel lever i tørr til moderat fuktig chaparral, bussvekst og åpent grasland med spredt trær.

Kinesisk vannhjort foretrekker våtmarker, sumpskog og elvesletter med tett undervegetasjon.

Klippeduer lever i steinete og urbane områder, ofte på klipper, bygninger og industrianlegg.

Garganen oppeholder seg på grunne ferskvannsmiljøer med rik vegetasjon — små tjern, sumper, og våtmarker med sivslak og drivende planter.

Råka foretrekker åpne og halvåpne landskap som jordbruksland, beitemark, parklandskap og mosaikker av dyrket mark og åpne områder.

Kortnebbgåsa holder til på åpen tundra, lynghei og grasmark i subarktiske og arktiske strøk.

Krikkanda holder til på grunt ferskvann – våtmark, myr, tjern og stilleflytende elver med sump- og kantvegetasjon.

Dvergbekkasin lever i våtmarker, sumpskog og moseområder med lav vegetasjon og fuktig jordsmonn.

Kvinanda holder til på ferskvann, i elver og i kystfarvann med klart vann og nok dybde til å dykke i.

Strandsnipa hevrer i åpne, våtlendte områder—myrer, tundra og våtmarker i arktiske og subarktiske regioner.

Misteltrosten forekommer i åpne og halvåpne skogsområder, parker, og kulturlandskap med spredte trær.

Muflon lever i åpent, steinete fjellterreng med sparsom vegetasjon, kratt og gressmark.

Reeves's muntjac foretrekker tett, kratt- og skogartet terreng med undervegetasjon, gjerne i nærheten av vannkilder.

Sangtrast lever i løvskogsamfunn, blandingsskog og hager med tett undervegetasjon.

Måren lever i barskog og blandingsskog, i løvskog og i kratt.

Løv- og blandingsskog, særlig kantsoner, parklandskap og krattbevokst terreng, fra lavlandet opp til omkring 1500 meter.

Orrfuglen lever på lyngheier, myrlendt mark og i åpne skogkanter med spredte trær og tett bunnvegetasjon.

Tundraområder og kystsletter med sparsom vegetasjon, ofte nær vann.

Rupicapra pyrenaica bebor bratt, berglendt terreng med露岩 og alpin vegetasjon.

Gripartridsen lever i åpne og halvåpne landskap med kornåkrer, kulturbeiter og heismark.

Reeves-fasanen lever i bergske skogsområder med tett undervegetasjon, bambus og buskmark på høyder fra 800–2400 meter.

Finnes i blandingsskog, jordbrukslandskap med spredte trær, parker og hager, fra lavlandet og opp til omkring 2000 meter.

Brandgås lever på kystområder, tundra og våtmarker.

Rugda foretrekker fuktig løvskog, holt og blandingsskog med myk mark, tett bunnvegetasjon og åpne driftsveier.

Rødt steinhjøtt lever i tørt, åpent terreng med lav buskvegétasjon, steinete helninger og platåer.

Rørsleand foretrukket habitat – større søer, laguer og deltaer med tett vegetasjon og grunt vann.

Rødreven lever i jordbrukslandskap, skogkanter, gressmark og kratt, i lavlandet og i moderate høydelag.

Rødstilk foretrekker fuktige områder som våtmarker, sumper, engsletter og bredder ved innsjøer og elver.

Rødvingetrosten lever i åpne og semi-åpne områder med lav vegetasjon, buskmark og fjelleng.

Røyskatten finnes i variert terreng fra havnivå til høyfjellet: gressmark, hei, skogkanter og kratt med god bunndekning.

Rådyr lever i blandingsskog, kratt og kantsoner mot dyrket mark, fra lavlandet og opp i fjellskogen til 2000 meter.

Sangskauen lever i åpne og semi-åpne områder som kornarker, engarealer, beitemark og heieland.

Sikahjort lever i blandet skog med tett undervegetasjon, både i låglandet og på moderate høyder.

Finnes ved ferskvann, elver, og våtmark med tett vegetasjon langs breddene.

Samtidsandemark foretrekker dype fjorder, større insjøer og kystvannsområder med god dykkemulighet.

Skjeanden foretrekker grunt ferskvann, tjern og våtmarker med frodig vegetasjon.

Skjæra lever i åpne og halvåpne landskap: jordbruksmark, gressmark, kratt, skogkanter og parker.

Stokkulen lever i åpne og halvåpne landskap med spredt trær og busker, ofte nær menneskebebyggelse.

Lyllingene lever på åpne, fuktige områder som myr, tundra og våtmark, samt på kystliner med steinete eller sandig grunn.

Gråand lever på ferskvann, brakkvannsområder og kystlaguner med grunne partier og rikelig vegetasjon.

Sivbelter, ferskvannsjøer, innsjøer og elver med frodig vegetasjon og åpne vannflater.

Flekksnipe holder til på våtmarker, myr og grunt vann langs kyster og innlandet.

Steinmarderen foretrekker steinete og klippete områder, gjerne i nærheten av menneskebebyggelse, steingarder og gamle bygninger.

Steinpartridge lever på kalksteinsfjell og alpine åser med sparsom vegetasjon, røflinger og steinur.

Stokkand foretrekker åpne og halvåpne våtmarksområder som innsjøer, tjern, elver og våtmarker med spredt vegetasjon.

Stokkanda lever i ferskvann og brakkvann — innsjøer, dammer, myrer og stilleflytende elver med kantvegetasjon.

Storfuglen holder til i gammel barskog og blandingsskog med tett undervegetasjon, som regel mellom 500 og 2000 moh.

Storlom lever på åpne og halvåpne landskap som myr, heier, fuktige enger og kystsletter.

Stares lever i åpne og halvåpne landskap med spredt vegetasjon, urbane områder, jordbruksland og parklandskap.

Svartanda holder til på åpent vann — kystfarvann, store innsjøer og elvemunninger — helst på dypt, skjermet vann med lite vegetasjon.

Sivøt og våtmarker med lavt gras, starr og seildunger.

Carrion crow forekommer i åpne og halvåpne landskap, fra lavlandet til fjellsider.

Søtsvart trives i løvskog, blandingsskog, hager og buskalder med tett undervegetasjon.

Anser fabalis lever på våtmarker, tundra, og åpne sletter med grunt vann og beiter.

Sølvfasanen lever i bergskråninger og fjellskoger med tett undervegetasjon, gjerne nær bekker og fuktige områder.

Sørharen holder til i åpne og halvåpne landskap som gressmark, kornåkrer, enger og dyrket mark, fra havnivå opp til omkring 2000 meter.

Toppand lever på større søer, innsjøer og coastal områder med dypt vann og rikelig vegetasjon.

Strandenger og steinete kyster langs sjøen, samt innlands våtmark og elvesletter.

Toppanda finnes på ferskvann — innsjøer, magasiner og grustak — og i brakkvann ved kysten, på åpne flater med lite sumpvegetasjon.

Tundra og arktiske sletter med fuktige enger, våtmarker og små tjern.

Gråspoven henter seg på kystsletter, tørrlendte fjellvidder og mosemarker.

Europisk turteldue oppholder seg i åpen til semi-åpen landskap med spredt trær og busker, gjerne i landbruksområder, vinmarker og tørre skråninger.

Eurasian collared dove oppholdes i åpent og halvåpent landskap, ofte nær menneskelige bosettinger, landbruksområder og parklandskap.

Ulven bruker svært ulikt terreng — boreal skog, tundra, gressletter og blandingsskog av løv og bar.

Vanlig vaktel lever på åpne og halvåpne områder som kornåkrer, kløvermarker og tørt grasland.

Vanlig i våtmarker, sumpskogarealer og langs bredder av elver, bekker og stillestående vann med tett vegetasjon.

Villsvinet lever i blandingsskog, kratt og jordbrukslandskap med tett dekning og tilgang til vann.

Kaninen lever i åpent gresslandskap, kratt, lynghei og lyse skogkanter med veldrenert jord den kan grave i.

Vipe lever på åpne, fuktige arealer som våtmarker, eng, jordbruksland og strandenger.

Europeisk bison lever i løvskog, blandingsskog og større skogsområder med åpne lysninger.

Ærfuglen holder til i nordlige kystfarvann og foretrekker steinete strender, grunne bukter og sjøen langs iskanten, fra subarktiske til arktiske strøk.