Jaktbare arter i Frankrike

Alpekrynet lever i alpine og subalpine områder med steinige skråninger, klipper og sparsom vegetasjon.

Barberskjøen lever i steinete, buskagte fjellsider og raviner med sparsom vegetasjon, typisk fra 600–2000 m høyde.

Større havellef oppholder seg på større innsjøer, fjorder og kystområder.

Vidstrakte skoger, taiga, tundrakanter og avsidesliggende skogkledde daler med tett dekke; fra lavland til alpine strøk.

Bobwhite lever på åpne og semi-åpne områder som grasmarker, kornåkrer, buskalder og tørre skrubland.

Europeisk taffeland foretrekker grunt ferskvann, tjern og våtmarker med åpen vegetasjon.

Ruff forekommer på fuktige enger, myrer, sumpområder og ved innsjø- og elvekanter.

Chukar lever i tørt, åpent og kupert terreng med sparsom vegetasjon – kalksteinsfjell, steinete åser og kortvokst buskmark.

Dåhjort foretrekker åpne eller halvåpne landskap med blanding av skog og beitemark.

Vanlig enkeltbekkasin lever på våtmarker, myrer, sumpenger og våtgrasbakker med grunnvann eller våt jord.

Fasanen foretrekker åpne og halvåpne landskap med mosaikk av kornåkrer, buskskog og rørsumper.

Lever på høyfjell og arktisk tundra over vierbeltet, på karrige steinete rabber, urer og med sparsom dvergvegetasjon.

Grunnskejre lever på fuktig mark, myr og tundra med sparsom vegetasjon, ofte nær vann.

Grevlingen lever i skogkanthabitat, blandingsskog, og jordbruksområder med tilgang til dekt ly og myke jordtyper for graveaktivitet.

Grågås oppholder seg på våtmarker, innsjøer, elver og kystområder med grunt vann og tilgroing.

Åpen skog, bjørkeskog, skogkanter og jordbrukslandskap med hekker og parker; hekker i nordlige skoger og overvintrer på åpne jorder og i frukthager.

Gullnesen lever i tett skogvegetasjon med underskog og bambuslier, på høyder fra 1200–3300 meter.

Gyllen sjakal foretrekker åpent og halvåpent landskap med spredt vegetasjon, busker og små trær.

Langhalsen lever på åpne vannflater – særlig større sjøer, fjorder og kystområder.

Fuglebekkainen lever på åpne fjellvidder, myrmark og tundraaktig terreng, gjerne på høyder fra 300–1200 moh.

Hjortedyr er tilpasset skoger, fjellterreng og åpne myrområder fra lavland til høyfjells.

Iller i lavereliggende områder med tett vegetasjon, sumpmark, og steinete strender.

Orrfuglen lever i barskoger og blandingskoger med tett undervegetasjon, gjerne i områder med vier, bjørk og lauvskog.

Kalifornisk vaktel lever i tørr til moderat fuktig chaparral, bussvekst og åpent grasland med spredt trær.

Kinesisk vannhjort foretrekker våtmarker, sumpskog og elvesletter med tett undervegetasjon.

Klippeduer lever i steinete og urbane områder, ofte på klipper, bygninger og industrianlegg.

Garganen oppeholder seg på grunne ferskvannsmiljøer med rik vegetasjon — små tjern, sumper, og våtmarker med sivslak og drivende planter.

Råka foretrekker åpne og halvåpne landskap som jordbruksland, beitemark, parklandskap og mosaikker av dyrket mark og åpne områder.

Kortnebbgås lever på åpne områder som fjellvidder, fjorder og våtmarker.

Liten og spekk teal lever på grunne, vegetasjonsrike ferskvann, tjern og våtmarker med frodig bevegetasjon rundt kantene.

Dvergbekkasin lever i våtmarker, sumpskog og moseområder med lav vegetasjon og fuktig jordsmonn.

Finner sted på ferskvann, innsjøer og elver med god tilgang til dykkemuligheter og vegetasjon.

Strandsnipa hevrer i åpne, våtlendte områder—myrer, tundra og våtmarker i arktiske og subarktiske regioner.

Misteltrosten forekommer i åpne og halvåpne skogsområder, parker, og kulturlandskap med spredte trær.

Mouflon foretrekker åpent, steinete fjellterreng med sparsom vegetasjon og lave busker.

Reeves's muntjac foretrekker tett, kratt- og skogartet terreng med undervegetasjon, gjerne i nærheten av vannkilder.

Sangtrast lever i løvskogsamfunn, blandingsskog og hager med tett undervegetasjon.

Furuskog, blandingsskog og løvskog fra lavlandet til ca.

Skogskant, løvskog, blandingsskog og områder med spredt treverksbestand, fra lavland til omkring 1500 m.

Orrfuglen lever i bjørkeskoger, furuskog med lav og lyng, samt fjellhei og myrlandskap.

Tundraområder og kystsletter med sparsom vegetasjon, ofte nær vann.

Rupicapra pyrenaica bebor bratt, berglendt terreng med露岩 og alpin vegetasjon.

Gripartridsen lever i åpne og halvåpne landskap med kornåkrer, kulturbeiter og heismark.

Reeves-fasanen lever i bergske skogsområder med tett undervegetasjon, bambus og buskmark på høyder fra 800–2400 meter.

Finnes i blandingsskog, jordbrukslandskap med spredte trær, parker og hageanlegg fra lavland til omkring 2000 m høyde.

Brandgås lever på kystområder, tundra og våtmarker.

Fuktig løv- og blandingsskog med tett bunnvegetasjon og myk, meitemarkrik jord; hekker i skogen og søker føde på bløt mark.

Rødt steinhjøtt lever i tørt, åpent terreng med lav buskvegétasjon, steinete helninger og platåer.

Rørsleand foretrukket habitat – større søer, laguer og deltaer med tett vegetasjon og grunt vann.

Rødrev er svært tilpasningsdyktig og forekommer i alt fra åpne marker og kultiverte områder til skog og fjellterreng.

Rødstilk foretrekker fuktige områder som våtmarker, sumper, engsletter og bredder ved innsjøer og elver.

Rødvingetrosten lever i åpne og semi-åpne områder med lav vegetasjon, buskmark og fjelleng.

Røystakkelen lever i variert terreng fra kystnære områder til høyfjellet, foretrukket der det finnes steinete områder, kløfter og tett vegetasjon.

Rådyr foretrekker blandingsskog med små åpninger, gjengrodd mark, og kantvegetasjon.

Sangskauen lever i åpne og semi-åpne områder som kornarker, engarealer, beitemark og heieland.

Sikahjort lever i blandet skog med tett undervegetasjon, både i låglandet og på moderate høyder.

Finnes ved ferskvann, elver, og våtmark med tett vegetasjon langs breddene.

Samtidsandemark foretrekker dype fjorder, større insjøer og kystvannsområder med god dykkemulighet.

Skjeanden foretrekker grunt ferskvann, tjern og våtmarker med frodig vegetasjon.

Skjere forekommer i åpne og halvåpne landskap med spredt treverks — både kulturlandskap, jordbruksmark og parkliknende områder.

Stokkulen lever i åpne og halvåpne landskap med spredt trær og busker, ofte nær menneskebebyggelse.

Lyllingene lever på åpne, fuktige områder som myr, tundra og våtmark, samt på kystliner med steinete eller sandig grunn.

Gråand lever på ferskvann, brakkvannsområder og kystlaguner med grunne partier og rikelig vegetasjon.

Sivbelter, ferskvannsjøer, innsjøer og elver med frodig vegetasjon og åpne vannflater.

Flekksnipe holder til på våtmarker, myr og grunt vann langs kyster og innlandet.

Steinmarderen foretrekker steinete og klippete områder, gjerne i nærheten av menneskebebyggelse, steingarder og gamle bygninger.

Steinpartridge lever på kalksteinsfjell og alpine åser med sparsom vegetasjon, røflinger og steinur.

Stokkand foretrekker åpne og halvåpne våtmarksområder som innsjøer, tjern, elver og våtmarker med spredt vegetasjon.

Stokkand lever på søtvatnsområder som innsjøer, elver, dammer og våtmark med både åpent vann og vegetasjon.

Gammel barskog og blandingsskog, særlig eldre furuskog med blåbærlyng i bunnen og myrkanter; fra lavland til fjellnær barskog.

Storlom lever på åpne og halvåpne landskap som myr, heier, fuktige enger og kystsletter.

Stares lever i åpne og halvåpne landskap med spredt vegetasjon, urbane områder, jordbruksland og parklandskap.

Sortand holder til på større innsjøer, fjorder og kystområder med dypt vann.

Sivøt og våtmarker med lavt gras, starr og seildunger.

Carrion crow forekommer i åpne og halvåpne landskap, fra lavlandet til fjellsider.

Søtsvart trives i løvskog, blandingsskog, hager og buskalder med tett undervegetasjon.

Anser fabalis lever på våtmarker, tundra, og åpne sletter med grunt vann og beiter.

Sølvfasanen lever i bergskråninger og fjellskoger med tett undervegetasjon, gjerne nær bekker og fuktige områder.

Europeisk hare lever i åpne og halvåpne landskap som kornåkrer, beitemark, heier og steppegrasysletter.

Toppand lever på større søer, innsjøer og coastal områder med dypt vann og rikelig vegetasjon.

Strandenger og steinete kyster langs sjøen, samt innlands våtmark og elvesletter.

Toppand lever på dypere ferskvann, innsjøer og reservoarer med god vegetasjon.

Tundra og arktiske sletter med fuktige enger, våtmarker og små tjern.

Gråspoven henter seg på kystsletter, tørrlendte fjellvidder og mosemarker.

Europisk turteldue oppholder seg i åpen til semi-åpen landskap med spredt trær og busker, gjerne i landbruksområder, vinmarker og tørre skråninger.

Eurasian collared dove oppholdes i åpent og halvåpent landskap, ofte nær menneskelige bosettinger, landbruksområder og parklandskap.

Ulven oppeholder seg i variert terreng fra tundra til skogsområder, og foretrekker områder med tilgjengelig byttedyr.

Vanlig vaktel lever på åpne og halvåpne områder som kornåkrer, kløvermarker og tørt grasland.

Vanlig i våtmarker, sumpskogarealer og langs bredder av elver, bekker og stillestående vann med tett vegetasjon.

Ville svin oppeholder seg i løvskog, blandingsskog og tett kratt hvor de kan finne mat og ly.

Europeisk kanin foretrekker åpne og halvåpne landskap med god vegetasjonsdekke, sandjord eller lett jord for burbygginga.

Vipe lever på åpne, fuktige arealer som våtmarker, eng, jordbruksland og strandenger.

Europeisk bison lever i løvskog, blandingsskog og større skogsområder med åpne lysninger.

Ærfuglen er en marino art som lever i kystnære farvann, fjorder og skjærgårder med god tilgang til grunt vann og steinete/sandig bunn.