Jaktbare arter i Storbritannia

Brunnakken foretrekker grunne ferskvannssjøer, myrer og våtmarker langs kysten med gressmark eller dyrka mark i nærheten.

Dåhjorten holder til i åpen lauvskog, blandingsskog, parklandskap og gressmark med spredt dekning.

Egyptiske gjess lever ved ferskvannssystemer som elver, innsjøer, våtmarker og kunstige dammer.

Myrer, våtenger og bløt mark med lav vegetasjon og myk bunn nær vann.

Fasanen trives i et variert jordbrukslandskap med hekker og kratt, skogkanter og takrørbelter.

Fjellrypa lever på høyfjellet og på arktisk tundra over vierbeltet, på karrige steinrabber, i ur og der det bare står sparsom dvergvegetasjon.

Gråekornene lever i løvskog, blandingsskog og urbane områder med gamle trær.

Grågåsa holder til i ferskvanns- og brakkvannsvåtmarker – innsjøer, myrer, elvedaler og laguner langs kysten – fra lavlandet opp i moderate høyder.

Haren holder til i høyereliggende terreng – lynghei, tundra, snaufjell og glissen fjellvegetasjon, gjerne over 300 moh.

Hjorten bruker blandingsskog, åpen lynghei og fjellterreng fra havnivå og opp i alpine strøk.

Jackdaws lever i kulturlandskap, urbane områder, og kyststrøk med åpne felt blandet med trær og bygninger.

Kanadagåsa finnes i åpne våtmarker, på myr, ved innsjøer og elver med beitemark eller kornåker inntil.

Kinesisk vannhjort foretrekker våtmarker, sumpskog og elvesletter med tett undervegetasjon.

Klippeduer lever i steinete og urbane områder, ofte på klipper, bygninger og industrianlegg.

Kortnebbgåsa holder til på åpen tundra, lynghei og grasmark i subarktiske og arktiske strøk.

Krikkanda holder til på grunt ferskvann – våtmark, myr, tjern og stilleflytende elver med sump- og kantvegetasjon.

Kvinanda holder til på ferskvann, i elver og i kystfarvann med klart vann og nok dybde til å dykke i.

Lirypa lever i vier- og bjørkekratt, i dvergbuskhei, langs myrkanter og i overgangen mellom skog og lågfjell.

Reeves's muntjac foretrekker tett, kratt- og skogartet terreng med undervegetasjon, gjerne i nærheten av vannkilder.

Løv- og blandingsskog, særlig kantsoner, parklandskap og krattbevokst terreng, fra lavlandet opp til omkring 1500 meter.

Orrfuglen lever på lyngheier, myrlendt mark og i åpne skogkanter med spredte trær og tett bunnvegetasjon.

Gripartridsen lever i åpne og halvåpne landskap med kornåkrer, kulturbeiter og heismark.

Finnes i blandingsskog, jordbrukslandskap med spredte trær, parker og hager, fra lavlandet og opp til omkring 2000 meter.

Rugda foretrekker fuktig løvskog, holt og blandingsskog med myk mark, tett bunnvegetasjon og åpne driftsveier.

Rødt steinhjøtt lever i tørt, åpent terreng med lav buskvegétasjon, steinete helninger og platåer.

Rødreven lever i jordbrukslandskap, skogkanter, gressmark og kratt, i lavlandet og i moderate høydelag.

Rådyr lever i blandingsskog, kratt og kantsoner mot dyrket mark, fra lavlandet og opp i fjellskogen til 2000 meter.

Sikahjort lever i blandet skog med tett undervegetasjon, både i låglandet og på moderate høyder.

Finnes ved ferskvann, elver, og våtmark med tett vegetasjon langs breddene.

Skjeanden foretrekker grunt ferskvann, tjern og våtmarker med frodig vegetasjon.

Skjæra lever i åpne og halvåpne landskap: jordbruksmark, gressmark, kratt, skogkanter og parker.

Stokkulen lever i åpne og halvåpne landskap med spredt trær og busker, ofte nær menneskebebyggelse.

Gråand lever på ferskvann, brakkvannsområder og kystlaguner med grunne partier og rikelig vegetasjon.

Sivbelter, ferskvannsjøer, innsjøer og elver med frodig vegetasjon og åpne vannflater.

Stokkanda lever i ferskvann og brakkvann — innsjøer, dammer, myrer og stilleflytende elver med kantvegetasjon.

Carrion crow forekommer i åpne og halvåpne landskap, fra lavlandet til fjellsider.

Sørharen holder til i åpne og halvåpne landskap som gressmark, kornåkrer, enger og dyrket mark, fra havnivå opp til omkring 2000 meter.

Toppand lever på større søer, innsjøer og coastal områder med dypt vann og rikelig vegetasjon.

Toppanda finnes på ferskvann — innsjøer, magasiner og grustak — og i brakkvann ved kysten, på åpne flater med lite sumpvegetasjon.

Tundra og arktiske sletter med fuktige enger, våtmarker og små tjern.

Villsvinet lever i blandingsskog, kratt og jordbrukslandskap med tett dekning og tilgang til vann.

Kaninen lever i åpent gresslandskap, kratt, lynghei og lyse skogkanter med veldrenert jord den kan grave i.