Jaktbare arter i Storbritannia

Europeisk taffeland foretrekker grunt ferskvann, tjern og våtmarker med åpen vegetasjon.

Dåhjort foretrekker åpne eller halvåpne landskap med blanding av skog og beitemark.

Egyptiske gjess lever ved ferskvannssystemer som elver, innsjøer, våtmarker og kunstige dammer.

Vanlig enkeltbekkasin lever på våtmarker, myrer, sumpenger og våtgrasbakker med grunnvann eller våt jord.

Fasanen foretrekker åpne og halvåpne landskap med mosaikk av kornåkrer, buskskog og rørsumper.

Lever på høyfjell og arktisk tundra over vierbeltet, på karrige steinete rabber, urer og med sparsom dvergvegetasjon.

Grågås oppholder seg på våtmarker, innsjøer, elver og kystområder med grunt vann og tilgroing.

Fjellharen lever på høyfjell og open mark, ofte over skoggrensen.

Hjortedyr er tilpasset skoger, fjellterreng og åpne myrområder fra lavland til høyfjells.

Jackdaws lever i kulturlandskap, urbane områder, og kyststrøk med åpne felt blandet med trær og bygninger.

Kanadagåsen lever ved ferskvann, våtmarker, innsjøer og elver med åpen vannoverflate og nærliggende beitemark.

Kinesisk vannhjort foretrekker våtmarker, sumpskog og elvesletter med tett undervegetasjon.

Klippeduer lever i steinete og urbane områder, ofte på klipper, bygninger og industrianlegg.

Kortnebbgås lever på åpne områder som fjellvidder, fjorder og våtmarker.

Liten og spekk teal lever på grunne, vegetasjonsrike ferskvann, tjern og våtmarker med frodig bevegetasjon rundt kantene.

Finner sted på ferskvann, innsjøer og elver med god tilgang til dykkemuligheter og vegetasjon.

Lever i vier- og bjørkekratt, dvergbuskhei, myrkanter og i overgangen mellom skog og lavfjell.

Reeves's muntjac foretrekker tett, kratt- og skogartet terreng med undervegetasjon, gjerne i nærheten av vannkilder.

Skogskant, løvskog, blandingsskog og områder med spredt treverksbestand, fra lavland til omkring 1500 m.

Orrfuglen lever i bjørkeskoger, furuskog med lav og lyng, samt fjellhei og myrlandskap.

Gripartridsen lever i åpne og halvåpne landskap med kornåkrer, kulturbeiter og heismark.

Finnes i blandingsskog, jordbrukslandskap med spredte trær, parker og hageanlegg fra lavland til omkring 2000 m høyde.

Fuktig løv- og blandingsskog med tett bunnvegetasjon og myk, meitemarkrik jord; hekker i skogen og søker føde på bløt mark.

Rødt steinhjøtt lever i tørt, åpent terreng med lav buskvegétasjon, steinete helninger og platåer.

Rødrev er svært tilpasningsdyktig og forekommer i alt fra åpne marker og kultiverte områder til skog og fjellterreng.

Rådyr foretrekker blandingsskog med små åpninger, gjengrodd mark, og kantvegetasjon.

Sikahjort lever i blandet skog med tett undervegetasjon, både i låglandet og på moderate høyder.

Finnes ved ferskvann, elver, og våtmark med tett vegetasjon langs breddene.

Skjeanden foretrekker grunt ferskvann, tjern og våtmarker med frodig vegetasjon.

Skjere forekommer i åpne og halvåpne landskap med spredt treverks — både kulturlandskap, jordbruksmark og parkliknende områder.

Stokkulen lever i åpne og halvåpne landskap med spredt trær og busker, ofte nær menneskebebyggelse.

Gråand lever på ferskvann, brakkvannsområder og kystlaguner med grunne partier og rikelig vegetasjon.

Sivbelter, ferskvannsjøer, innsjøer og elver med frodig vegetasjon og åpne vannflater.

Stokkand lever på søtvatnsområder som innsjøer, elver, dammer og våtmark med både åpent vann og vegetasjon.

Carrion crow forekommer i åpne og halvåpne landskap, fra lavlandet til fjellsider.

Europeisk hare lever i åpne og halvåpne landskap som kornåkrer, beitemark, heier og steppegrasysletter.

Toppand lever på større søer, innsjøer og coastal områder med dypt vann og rikelig vegetasjon.

Toppand lever på dypere ferskvann, innsjøer og reservoarer med god vegetasjon.

Tundra og arktiske sletter med fuktige enger, våtmarker og små tjern.

Ville svin oppeholder seg i løvskog, blandingsskog og tett kratt hvor de kan finne mat og ly.

Europeisk kanin foretrekker åpne og halvåpne landskap med god vegetasjonsdekke, sandjord eller lett jord for burbygginga.