Villrein

Vitenskapelig navn: Rangifer tarandus

Vektregistrering: Slaktevekt

Feltnotater

Kjennetegn

Begge kjønn bærer gevir, noe som er uvanlig blant hjortedyr, og bukken har det største og mest forgreinede. Pelsen er tykk og brun til gråbrun om sommeren, og lysner mot kremhvitt om vinteren. De store, brede klauvene er karakteristiske.

Størrelse og vekt

Bukk 240–330 kg med kroppslengde 200–220 cm; simle 120–180 kg med kroppslengde 180–210 cm.

Leveområde

Villreinen lever på åpen tundra, i kanten av barskogen og på alpine beiter i nordlige strøk. Den holder seg der det er lavrike beiter, fra havnivå til høyfjellsvidder over 2000 moh.

Utbredelse

Arten har sirkumpolar utbredelse i arktiske og subarktiske deler av Eurasia og Nord-Amerika. Villreinen er i dag begrenset til avsidesliggende tundraområder i Skandinavia, Russland og deler av Alaska og Canada.

Føde

Om sommeren beiter reinen gress, starr og urter. Om vinteren er den sterkt avhengig av lav, særlig reinlav (Cladonia), i tillegg til beit av vier og dvergbjørk.

Atferd

Reinen er hovedsakelig dagaktiv, med toppene i gry og skumring. Den er svært flokkdyr og skifter mellom sommer- og vinterbeite gjennom året. Bukkene blir territorielle og aggressive i brunsten, og flokkene beveger seg ofte raskt og uforutsigbart.

Jakttips

Let etter ferske spor i snø eller bløt mark; møkka er lett å kjenne igjen på de små, avlange ballene. Kom inn med vinden i mot over åpent terreng og bruk steinblokker og lav vegetasjon som dekning — reinen ser usedvanlig godt, så det står på ro og tålmodighet. Speid opp flokker på lang avstand og smyg deg sakte inn; dyra stopper ofte for å beite, og det er de lukene du skal bruke.

Slaktevekt

Denne arten registreres med slaktevekt — dyret veies flådd og uten innmat, slik jaktlaget normalt rapporterer.

Hvor arten jaktes

Arten er registrert som jaktbar i 6 land i Huntify.

Navn på andre språk

Feltnotatene er generell artskunnskap, ikke juridisk rådgivning. Sjekk alltid gjeldende jakttider, kvoter og våpenkrav der du jakter.