Jaktbare arter i Finland

Bever oppholder seg ved elver, bekker og større innsjøer med rikelig beplantning og trær.

Muskraten lever i våtmarker, sumper, elver og innsjøer med rik vegetasjon.

Vidstrakte skoger, taiga, tundrakanter og avsidesliggende skogkledde daler med tett dekke; fra lavland til alpine strøk.

Brunrotta trives i menneskeskapte miljøer som bygninger, kornmagasiner og kloakk, men også langs vassdrag og i skog nær bebyggelse.

Europeisk taffeland foretrekker grunt ferskvann, tjern og våtmarker med åpen vegetasjon.

Dåhjort foretrekker åpne eller halvåpne landskap med blanding av skog og beitemark.

Rødekatter lever i barskog, blandingsskog og granskog fra lavlandet til høyfjell.

Elg lever i nordlige skoger, myrarealer og tjernebelte fra lavland til omkring 1500 m høyde.

Fasanen foretrekker åpne og halvåpne landskap med mosaikk av kornåkrer, buskskog og rørsumper.

Finnsk skogslappeslekt lever i boreale skoger og fjellbjørkeskog med rikelig lav og moser.

Tundravolen lever i fuktige, åpne tundrahabitat med lav vegetasjon, myrlendt terreng og stabil snødekke.

Lever på høyfjell og arktisk tundra over vierbeltet, på karrige steinete rabber, urer og med sparsom dvergvegetasjon.

Eurasisk gaupe lever i store sammenhengene skoger med varierende alderssammensetning, fra taiga til løvskog, ofte i kupert terreng med tett undervegetasjon.

Grevlingen lever i skogkanthabitat, blandingsskog, og jordbruksområder med tilgang til dekt ly og myke jordtyper for graveaktivitet.

Grågås oppholder seg på våtmarker, innsjøer, elver og kystområder med grunt vann og tilgroing.

Sildemåken forekommer i kystnære områder, på fjellklipper, steinete øyer og flate strender.

Åpen skog, bjørkeskog, skogkanter og jordbrukslandskap med hekker og parker; hekker i nordlige skoger og overvintrer på åpne jorder og i frukthager.

Fjellharen lever på høyfjell og open mark, ofte over skoggrensen.

Langhalsen lever på åpne vannflater – særlig større sjøer, fjorder og kystområder.

Steinete og klippete kystnære områder, skjær, og øyer.

Hjortedyr er tilpasset skoger, fjellterreng og åpne myrområder fra lavland til høyfjells.

Husmusa er tilpasset menneskeskapte omgivelser, særlig bygninger, kornmagasiner og landbruksarealer.

Hvit-hale-hjort lever i blandet skog, kantterreng mellom skog og åpent land, samt buskkratt og sumpskog.

Iller i lavereliggende områder med tett vegetasjon, sumpmark, og steinete strender.

Orrfuglen lever i barskoger og blandingskoger med tett undervegetasjon, gjerne i områder med vier, bjørk og lauvskog.

Markmus foretrekker åpne og halvåpne områder som kornåkre, engarealer, beiteområder ogultural landskap.

Jackdaws lever i kulturlandskap, urbane områder, og kyststrøk med åpne felt blandet med trær og bygninger.

Bever lever langs elver, bekker, og våtmarker med baldrian og løvskog.

Kanadagåsen lever ved ferskvann, våtmarker, innsjøer og elver med åpen vannoverflate og nærliggende beitemark.

Bankrotta oppholder seg i fuktige skoger, buskmarker og kantarealer med tett vegetasjonsdekke.

Klippeduer lever i steinete og urbane områder, ofte på klipper, bygninger og industrianlegg.

Garganen oppeholder seg på grunne ferskvannsmiljøer med rik vegetasjon — små tjern, sumper, og våtmarker med sivslak og drivende planter.

Liten og spekk teal lever på grunne, vegetasjonsrike ferskvann, tjern og våtmarker med frodig bevegetasjon rundt kantene.

Gråkråka foretrekker åpen og halvåpen kulturlandskap, beiteområder, og urbane miljøer.

Finner sted på ferskvann, innsjøer og elver med god tilgang til dykkemuligheter og vegetasjon.

Storskarvene lever ved større og mindre vassdrag med klart vann – elver, innsjøer og fjorder.

Lever i vier- og bjørkekratt, dvergbuskhei, myrkanter og i overgangen mellom skog og lavfjell.

Markmusling lever i åpne og halvåpne områder som slåtteenger, beiter, og kulturlandskap med tett gressvegetasjon.

Mouflon foretrekker åpent, steinete fjellterreng med sparsom vegetasjon og lave busker.

Furuskog, blandingsskog og løvskog fra lavlandet til ca.

Raccoon dogs prefer mixed woodland, scrubland, and reed beds near water sources.

Orrfuglen lever i bjørkeskoger, furuskog med lav og lyng, samt fjellhei og myrlandskap.

Gripartridsen lever i åpne og halvåpne landskap med kornåkrer, kulturbeiter og heismark.

Kråker finnes i svært variert terreng fra kystlinja til fjellområder, gjerne ved menneskebebyggelse, åpne og halvåpne landskap.

Finnes i blandingsskog, jordbrukslandskap med spredte trær, parker og hageanlegg fra lavland til omkring 2000 m høyde.

Ringeselen lever på og omkring pakis og fast is i arktiske og subarktiske havområder.

Fuktig løv- og blandingsskog med tett bunnvegetasjon og myk, meitemarkrik jord; hekker i skogen og søker føde på bløt mark.

Rødrev er svært tilpasningsdyktig og forekommer i alt fra åpne marker og kultiverte områder til skog og fjellterreng.

Røystakkelen lever i variert terreng fra kystnære områder til høyfjellet, foretrukket der det finnes steinete områder, kløfter og tett vegetasjon.

Rådyr foretrekker blandingsskog med små åpninger, gjengrodd mark, og kantvegetasjon.

Sikahjort lever i blandet skog med tett undervegetasjon, både i låglandet og på moderate høyder.

Rørhlille lever ved kyster, fjorder, innsjøer og elver med god tilgang til åpent vann og vegetasjon.

Skjeanden foretrekker grunt ferskvann, tjern og våtmarker med frodig vegetasjon.

Skjere forekommer i åpne og halvåpne landskap med spredt treverks — både kulturlandskap, jordbruksmark og parkliknende områder.

Sivbelter, ferskvannsjøer, innsjøer og elver med frodig vegetasjon og åpne vannflater.

Steinete og sandete kystområder, fjorder og elvemunn.

Stokkand foretrekker åpne og halvåpne våtmarksområder som innsjøer, tjern, elver og våtmarker med spredt vegetasjon.

Stokkand lever på søtvatnsområder som innsjøer, elver, dammer og våtmark med både åpent vann og vegetasjon.

Gammel barskog og blandingsskog, særlig eldre furuskog med blåbærlyng i bunnen og myrkanter; fra lavland til fjellnær barskog.

Gullhalsmusen lever i løvskog, blandingsskog og kanten av barskog, ofte med tett undervegetasjon og mye dødved.

Coypuen lever i og omkring ferskvann, elver, kanaler og våtmarker med rikelig vegetasjon.

Storskua er en kystfugል som holder til på steinete og klippefulle områder, samt på større innsjøer og fjorder.

Anser fabalis lever på våtmarker, tundra, og åpne sletter med grunt vann og beiter.

Europeisk hare lever i åpne og halvåpne landskap som kornåkrer, beitemark, heier og steppegrasysletter.

Toppand lever på større søer, innsjøer og coastal områder med dypt vann og rikelig vegetasjon.

Toppand lever på dypere ferskvann, innsjøer og reservoarer med god vegetasjon.

Ulven oppeholder seg i variert terreng fra tundra til skogsområder, og foretrekker områder med tilgjengelig byttedyr.

Vaskebjørn er tilpasningsdyktig og finnes i løvskog, blandingsskog, sumpskog og ved vannkilder som elver og innsjøer.

Minken lever langs vassdrag, elver, bekker og våtmarker med tett vegetasjon.

Villrein lever i fjellområder, reinbeitemark og fjellvidder med lav vegetasjon, tundra og spredt skog.

Ville svin oppeholder seg i løvskog, blandingsskog og tett kratt hvor de kan finne mat og ly.

Europeisk kanin foretrekker åpne og halvåpne landskap med god vegetasjonsdekke, sandjord eller lett jord for burbygginga.

Vanlig ved bredden av bekker, elver, søer og våtmarker med tett vegetasjon.

Ærfuglen er en marino art som lever i kystnære farvann, fjorder og skjærgårder med god tilgang til grunt vann og steinete/sandig bunn.