Jaktbare arter i Finland

Beveren holder til i elver, bekker og større innsjøer med rikelig kantvegetasjon og trær.

Bisam lever i ferskvannsmyrer, sumper, innsjøer og saktegående elver med sumpvegetasjon.

Bjørnen bruker svært variert terreng, fra barskog og fjellskog til snaufjell og kystområder.

Brunrotta trives i menneskeskapte miljøer som bygninger, kornmagasiner og kloakk, men også langs vassdrag og i skog nær bebyggelse.

Brunnakken foretrekker grunne ferskvannssjøer, myrer og våtmarker langs kysten med gressmark eller dyrka mark i nærheten.

Dåhjorten holder til i åpen lauvskog, blandingsskog, parklandskap og gressmark med spredt dekning.

Ekornet lever i barskog og blandingsskog og foretrekker gran-, furu- og edelgranskog.

Elgen lever i barskog, blandingsskog av bar- og lauvtrær og i våtmark med vierkratt over hele den nordlige halvkule.

Fasanen trives i et variert jordbrukslandskap med hekker og kratt, skogkanter og takrørbelter.

Finnsk skogslappeslekt lever i boreale skoger og fjellbjørkeskog med rikelig lav og moser.

Tundravolen lever i fuktige, åpne tundrahabitat med lav vegetasjon, myrlendt terreng og stabil snødekke.

Fjellrypa lever på høyfjellet og på arktisk tundra over vierbeltet, på karrige steinrabber, i ur og der det bare står sparsom dvergvegetasjon.

Gaupa lever i barskog og tempererte skoger med tett underskog, både i taiga, blandingsskog og steinete terreng.

Grevlingen holder til i blandingsskog og barskog, i kratt og på beitemark, fra lavlandet og opp i moderat høyde.

Grågåsa holder til i ferskvanns- og brakkvannsvåtmarker – innsjøer, myrer, elvedaler og laguner langs kysten – fra lavlandet opp i moderate høyder.

Sildemåken forekommer i kystnære områder, på fjellklipper, steinete øyer og flate strender.

Gråtrosten hekker i åpen skog, bjørkekratt og skogkanter i nordlige strøk, som regel i lavere og midlere høyder.

Haren holder til i høyereliggende terreng – lynghei, tundra, snaufjell og glissen fjellvegetasjon, gjerne over 300 moh.

Langhalsen lever på åpne vannflater – særlig større sjøer, fjorder og kystområder.

Steinete og klippete kystnære områder, skjær, og øyer.

Hjorten bruker blandingsskog, åpen lynghei og fjellterreng fra havnivå og opp i alpine strøk.

Husmusa er tilpasset menneskeskapte omgivelser, særlig bygninger, kornmagasiner og landbruksarealer.

Hvit-hale-hjort lever i blandet skog, kantterreng mellom skog og åpent land, samt buskkratt og sumpskog.

Iller i lavereliggende områder med tett vegetasjon, sumpmark, og steinete strender.

Jerpa holder til i barskog og blandingsskog med tett undervegetasjon, særlig der det står bjørk- og orekratt i det boreale og tempererte beltet.

Markmus foretrekker åpne og halvåpne områder som kornåkre, engarealer, beiteområder ogultural landskap.

Jackdaws lever i kulturlandskap, urbane områder, og kyststrøk med åpne felt blandet med trær og bygninger.

Bever lever langs elver, bekker, og våtmarker med baldrian og løvskog.

Kanadagåsa finnes i åpne våtmarker, på myr, ved innsjøer og elver med beitemark eller kornåker inntil.

Bankrotta oppholder seg i fuktige skoger, buskmarker og kantarealer med tett vegetasjonsdekke.

Klippeduer lever i steinete og urbane områder, ofte på klipper, bygninger og industrianlegg.

Garganen oppeholder seg på grunne ferskvannsmiljøer med rik vegetasjon — små tjern, sumper, og våtmarker med sivslak og drivende planter.

Krikkanda holder til på grunt ferskvann – våtmark, myr, tjern og stilleflytende elver med sump- og kantvegetasjon.

Kråka holder til i åpent og halvåpent kulturlandskap, på beitemark og i tettbygde strøk.

Kvinanda holder til på ferskvann, i elver og i kystfarvann med klart vann og nok dybde til å dykke i.

Laksanda holder til i strømmende elver og bekker og i klare innsjøer i tempererte og boreale strøk, og vil ha rent vann med god fiskebestand.

Lirypa lever i vier- og bjørkekratt, i dvergbuskhei, langs myrkanter og i overgangen mellom skog og lågfjell.

Markmusling lever i åpne og halvåpne områder som slåtteenger, beiter, og kulturlandskap med tett gressvegetasjon.

Muflon lever i åpent, steinete fjellterreng med sparsom vegetasjon, kratt og gressmark.

Måren lever i barskog og blandingsskog, i løvskog og i kratt.

Mårhund holder til i blandingsskog av løv og bar, langs vassdrag og i kantsonene mot dyrket mark, fra lavlandet og opp til omkring 2000 meter.

Orrfuglen lever på lyngheier, myrlendt mark og i åpne skogkanter med spredte trær og tett bunnvegetasjon.

Gripartridsen lever i åpne og halvåpne landskap med kornåkrer, kulturbeiter og heismark.

Ravnen finnes i svært variert terreng fra havnivå til høyfjellet: åpen tundra, gressmark, bratte berg, skog og kulturlandskap.

Finnes i blandingsskog, jordbrukslandskap med spredte trær, parker og hager, fra lavlandet og opp til omkring 2000 meter.

Ringeselen lever på og omkring pakis og fast is i arktiske og subarktiske havområder.

Rugda foretrekker fuktig løvskog, holt og blandingsskog med myk mark, tett bunnvegetasjon og åpne driftsveier.

Rødreven lever i jordbrukslandskap, skogkanter, gressmark og kratt, i lavlandet og i moderate høydelag.

Røyskatten finnes i variert terreng fra havnivå til høyfjellet: gressmark, hei, skogkanter og kratt med god bunndekning.

Rådyr lever i blandingsskog, kratt og kantsoner mot dyrket mark, fra lavlandet og opp i fjellskogen til 2000 meter.

Sikahjort lever i blandet skog med tett undervegetasjon, både i låglandet og på moderate høyder.

Silanden holder til i kystfarvann, store innsjøer og elveløp med fri tilgang til åpent vann.

Skjeanden foretrekker grunt ferskvann, tjern og våtmarker med frodig vegetasjon.

Skjæra lever i åpne og halvåpne landskap: jordbruksmark, gressmark, kratt, skogkanter og parker.

Sivbelter, ferskvannsjøer, innsjøer og elver med frodig vegetasjon og åpne vannflater.

Steinete og sandete kystområder, fjorder og elvemunn.

Stokkand foretrekker åpne og halvåpne våtmarksområder som innsjøer, tjern, elver og våtmarker med spredt vegetasjon.

Stokkanda lever i ferskvann og brakkvann — innsjøer, dammer, myrer og stilleflytende elver med kantvegetasjon.

Storfuglen holder til i gammel barskog og blandingsskog med tett undervegetasjon, som regel mellom 500 og 2000 moh.

Gullhalsmusen lever i løvskog, blandingsskog og kanten av barskog, ofte med tett undervegetasjon og mye dødved.

Coypuen lever i og omkring ferskvann, elver, kanaler og våtmarker med rikelig vegetasjon.

Storskua er en kystfugል som holder til på steinete og klippefulle områder, samt på større innsjøer og fjorder.

Anser fabalis lever på våtmarker, tundra, og åpne sletter med grunt vann og beiter.

Sørharen holder til i åpne og halvåpne landskap som gressmark, kornåkrer, enger og dyrket mark, fra havnivå opp til omkring 2000 meter.

Toppand lever på større søer, innsjøer og coastal områder med dypt vann og rikelig vegetasjon.

Toppanda finnes på ferskvann — innsjøer, magasiner og grustak — og i brakkvann ved kysten, på åpne flater med lite sumpvegetasjon.

Ulven bruker svært ulikt terreng — boreal skog, tundra, gressletter og blandingsskog av løv og bar.

Vaskebjørnen bruker svært ulike habitater — løv- og blandingsskog, våtmark, sumpskog, dyrket mark og tettbygde strøk.

Minken lever i kanten av våtmark, i myrer, bekker, elver og langs innsjøbredder med tett vegetasjon og vann tett på.

Villreinen lever på åpen tundra, i kanten av barskogen og på alpine beiter i nordlige strøk.

Villsvinet lever i blandingsskog, kratt og jordbrukslandskap med tett dekning og tilgang til vann.

Kaninen lever i åpent gresslandskap, kratt, lynghei og lyse skogkanter med veldrenert jord den kan grave i.

Vanlig ved bredden av bekker, elver, søer og våtmarker med tett vegetasjon.

Ærfuglen holder til i nordlige kystfarvann og foretrekker steinete strender, grunne bukter og sjøen langs iskanten, fra subarktiske til arktiske strøk.