Muflon

Vitenskapelig navn: Ovis orientalis

Vektregistrering: Slaktevekt

Feltnotater

Kjennetegn

Værene er større og mørkere enn søyene, med kraftige, buede horn på inntil 80 cm og tykk hals. Søyene er mindre og har enten ingen horn eller bare korte spir. Begge kjønn har rødbrun til mørk brun pels med lysere underside og en tydelig mørk stripe langs ryggen.

Størrelse og vekt

Værer 45–65 kg med kroppslengde 120–135 cm; søyer 30–45 kg med kroppslengde 100–120 cm.

Leveområde

Muflon lever i åpent, steinete fjellterreng med sparsom vegetasjon, kratt og gressmark. Arten finnes fra havnivå opp til 2000 meter og foretrekker bratte lier med fluktterreng og lite tredekke.

Utbredelse

Opprinnelig hjemmehørende i Zagrosfjellene i grenseområdet mellom Iran og Irak. Innførte bestander er i dag etablert i middelhavsområdet – Kypros, Korsika, Sardinia og Spania – og i egnet fjellterreng i Sentral-Europa.

Føde

Muflon er planteeter og beiter gress, belgvekster og kløver om våren og sommeren. Om høsten og vinteren går den over på kvist, busker og tørr vegetasjon.

Atferd

Mest aktiv i grålysningen og skumringen, men går også utover dagen. Dyra holder sammen i små flokker på 5–15 individer som utenom brunsten er delt etter kjønn, og trekker mellom beite og leieplasser i bratt terreng.

Jakttips

Se etter ekskrementer samlet på rygger og leieplasser; ferske spor i mykt underlag viser at dyra nylig har passert. Nærm deg ovenfra eller med vinden i mot over de åpne liene, og bruk terrengformene som dekning. Smyg rolig i grålysning og skumring når dyra beiter. Nøkkelen er å speide av liene på lang avstand og finne flokken før du går inn på den.

Slaktevekt

Denne arten registreres med slaktevekt — dyret veies flådd og uten innmat, slik jaktlaget normalt rapporterer.

Hvor arten jaktes

Arten er registrert som jaktbar i 20 land i Huntify.

Navn på andre språk

Feltnotatene er generell artskunnskap, ikke juridisk rådgivning. Sjekk alltid gjeldende jakttider, kvoter og våpenkrav der du jakter.