Kanadagås

Vitenskapelig navn: Branta canadensis

Vektregistrering: Hel vekt

Feltnotater

Kjennetegn

Svart hode og hals med det karakteristiske hvite båndet som går fra kinn til kinn under haka. Kroppen er mørkebrun med lysere underside, og det hvite under stjerten er godt synlig i flukt. Gassen er litt større enn gåsa.

Størrelse og vekt

Gasse 3,5–4,5 kg, gås 2,8–3,8 kg. Kroppslengde 90–110 cm, vingespenn 130–180 cm.

Leveområde

Kanadagåsa finnes i åpne våtmarker, på myr, ved innsjøer og elver med beitemark eller kornåker inntil. Den vil ha grunt vann og kort vei til beiteområdene.

Utbredelse

Naturlig hjemmehørende i Nord-Amerika, fra arktisk tundra til tempererte strøk. Trekkende bestander pendler mellom hekkeområdene i nord og overvintringsområdene i sør, mens fuglene i enkelte tempererte strøk er standfugl hele året.

Føde

Gåsa beiter gras, kløver og starr, og tar vannplanter og virvelløse dyr om våren og sommeren. Om høsten og vinteren går den over på spillkorn på innhøstet åker.

Atferd

Kanadagåsa beiter om dagen og i grålysningen og skumringen, og er svært selskapelig – flokkene teller fra noen titalls til flere tusen fugler. Paret holder tett sammen. Fuglene pendler daglig mellom vann og beite, og følger faste trekkruter til faste tider.

Jakttips

Rekognoser beiteområdene i grålysningen og skumringen, og se etter ferske ekskrementer – mørke og sylindriske – og beitemerker i graset. Gå inn mot vinden over åpen mark og bruk terrengformer som dekning. Post deg på trekket mellom vannet der gjessene overnatter og beiteåkeren; de følger faste flygeruter og faste klokkeslett.

Hel vekt

Denne arten registreres med hel vekt — dyret veies i sin helhet, slik det ble felt.

Hvor arten jaktes

Arten er registrert som jaktbar i 10 land i Huntify.

Navn på andre språk

Feltnotatene er generell artskunnskap, ikke juridisk rådgivning. Sjekk alltid gjeldende jakttider, kvoter og våpenkrav der du jakter.