Jaktbare arter i New Zealand

Alpekrynet lever i alpine og subalpine områder med steinige skråninger, klipper og sparsom vegetasjon.

Dåhjorten holder til i åpen lauvskog, blandingsskog, parklandskap og gressmark med spredt dekning.

Fasanen trives i et variert jordbrukslandskap med hekker og kratt, skogkanter og takrørbelter.

Hjorten bruker blandingsskog, åpen lynghei og fjellterreng fra havnivå og opp i alpine strøk.

Hvit-hale-hjort lever i blandet skog, kantterreng mellom skog og åpent land, samt buskkratt og sumpskog.

Kalifornisk vaktel lever i tørr til moderat fuktig chaparral, bussvekst og åpent grasland med spredt trær.

Kanadagåsa finnes i åpne våtmarker, på myr, ved innsjøer og elver med beitemark eller kornåker inntil.

Rusa-hjorten foretrekker åpne skoger, gressletter og monsunskog, typisk i lave til moderat høyder (fra havnivå til ~1500 m).

Sambar lever i tropiske og subtropiske skoger med tett undervegetasjon og tilgang til vannkilder.

Sikahjort lever i blandet skog med tett undervegetasjon, både i låglandet og på moderate høyder.

Stokkanda lever i ferskvann og brakkvann — innsjøer, dammer, myrer og stilleflytende elver med kantvegetasjon.

Svartssvaner oppholder seg på kyst- og innlandsvannansamlinger som sjøer, lagner, estuarier og elver med åpent vann og akvatisk vegetasjon.

Sørharen holder til i åpne og halvåpne landskap som gressmark, kornåkrer, enger og dyrket mark, fra havnivå opp til omkring 2000 meter.

Steinete alpin og subalpin terreng mellom 2.000–4.500 m høyde, med sparsom vegetasjon, klippefjesell og steinurer.

Villgjeit lever i bratt, kupert terreng med fjell, klipper og steinete område.

Villsvinet lever i blandingsskog, kratt og jordbrukslandskap med tett dekning og tilgang til vann.

Kaninen lever i åpent gresslandskap, kratt, lynghei og lyse skogkanter med veldrenert jord den kan grave i.

Elg lever i blandet skog med åpne beiter, fjellskråninger og dalbunner.