Jaktbare arter i New Zealand

Alpekrynet lever i alpine og subalpine områder med steinige skråninger, klipper og sparsom vegetasjon.

Dåhjort foretrekker åpne eller halvåpne landskap med blanding av skog og beitemark.

Fasanen foretrekker åpne og halvåpne landskap med mosaikk av kornåkrer, buskskog og rørsumper.

Hjortedyr er tilpasset skoger, fjellterreng og åpne myrområder fra lavland til høyfjells.

Hvit-hale-hjort lever i blandet skog, kantterreng mellom skog og åpent land, samt buskkratt og sumpskog.

Kalifornisk vaktel lever i tørr til moderat fuktig chaparral, bussvekst og åpent grasland med spredt trær.

Kanadagåsen lever ved ferskvann, våtmarker, innsjøer og elver med åpen vannoverflate og nærliggende beitemark.

Rusa-hjorten foretrekker åpne skoger, gressletter og monsunskog, typisk i lave til moderat høyder (fra havnivå til ~1500 m).

Sambar lever i tropiske og subtropiske skoger med tett undervegetasjon og tilgang til vannkilder.

Sikahjort lever i blandet skog med tett undervegetasjon, både i låglandet og på moderate høyder.

Stokkand lever på søtvatnsområder som innsjøer, elver, dammer og våtmark med både åpent vann og vegetasjon.

Svartssvaner oppholder seg på kyst- og innlandsvannansamlinger som sjøer, lagner, estuarier og elver med åpent vann og akvatisk vegetasjon.

Europeisk hare lever i åpne og halvåpne landskap som kornåkrer, beitemark, heier og steppegrasysletter.

Steinete alpin og subalpin terreng mellom 2.000–4.500 m høyde, med sparsom vegetasjon, klippefjesell og steinurer.

Villgjeit lever i bratt, kupert terreng med fjell, klipper og steinete område.

Ville svin oppeholder seg i løvskog, blandingsskog og tett kratt hvor de kan finne mat og ly.

Europeisk kanin foretrekker åpne og halvåpne landskap med god vegetasjonsdekke, sandjord eller lett jord for burbygginga.

Elg lever i blandet skog med åpne beiter, fjellskråninger og dalbunner.