Jaktbare arter i Romania

Alpekrynet lever i alpine og subalpine områder med steinige skråninger, klipper og sparsom vegetasjon.

Bisam lever i ferskvannsmyrer, sumper, innsjøer og saktegående elver med sumpvegetasjon.

Bjørnen bruker svært variert terreng, fra barskog og fjellskog til snaufjell og kystområder.

Brunnakken foretrekker grunne ferskvannssjøer, myrer og våtmarker langs kysten med gressmark eller dyrka mark i nærheten.

Dåhjorten holder til i åpen lauvskog, blandingsskog, parklandskap og gressmark med spredt dekning.

Myrer, våtenger og bløt mark med lav vegetasjon og myk bunn nær vann.

Fasanen trives i et variert jordbrukslandskap med hekker og kratt, skogkanter og takrørbelter.

Gaupa lever i barskog og tempererte skoger med tett underskog, både i taiga, blandingsskog og steinete terreng.

Grevlingen holder til i blandingsskog og barskog, i kratt og på beitemark, fra lavlandet og opp i moderat høyde.

Grågåsa holder til i ferskvanns- og brakkvannsvåtmarker – innsjøer, myrer, elvedaler og laguner langs kysten – fra lavlandet opp i moderate høyder.

Gråtrosten hekker i åpen skog, bjørkekratt og skogkanter i nordlige strøk, som regel i lavere og midlere høyder.

Gyllen sjakal foretrekker åpent og halvåpent landskap med spredt vegetasjon, busker og små trær.

Hjorten bruker blandingsskog, åpen lynghei og fjellterreng fra havnivå og opp i alpine strøk.

Iller i lavereliggende områder med tett vegetasjon, sumpmark, og steinete strender.

Garganen oppeholder seg på grunne ferskvannsmiljøer med rik vegetasjon — små tjern, sumper, og våtmarker med sivslak og drivende planter.

Råka foretrekker åpne og halvåpne landskap som jordbruksland, beitemark, parklandskap og mosaikker av dyrket mark og åpne områder.

Krikkanda holder til på grunt ferskvann – våtmark, myr, tjern og stilleflytende elver med sump- og kantvegetasjon.

Kråka holder til i åpent og halvåpent kulturlandskap, på beitemark og i tettbygde strøk.

Dvergbekkasin lever i våtmarker, sumpskog og moseområder med lav vegetasjon og fuktig jordsmonn.

Marmorpålen lever i åpne og halvåpne landskap som stepper, grasmarker og steinete områder med sparsom vegetasjon.

Muflon lever i åpent, steinete fjellterreng med sparsom vegetasjon, kratt og gressmark.

Sangtrast lever i løvskogsamfunn, blandingsskog og hager med tett undervegetasjon.

Måren lever i barskog og blandingsskog, i løvskog og i kratt.

Løv- og blandingsskog, særlig kantsoner, parklandskap og krattbevokst terreng, fra lavlandet opp til omkring 1500 meter.

Gripartridsen lever i åpne og halvåpne landskap med kornåkrer, kulturbeiter og heismark.

Finnes i blandingsskog, jordbrukslandskap med spredte trær, parker og hager, fra lavlandet og opp til omkring 2000 meter.

Rugda foretrekker fuktig løvskog, holt og blandingsskog med myk mark, tett bunnvegetasjon og åpne driftsveier.

Rødreven lever i jordbrukslandskap, skogkanter, gressmark og kratt, i lavlandet og i moderate høydelag.

Røyskatten finnes i variert terreng fra havnivå til høyfjellet: gressmark, hei, skogkanter og kratt med god bunndekning.

Rådyr lever i blandingsskog, kratt og kantsoner mot dyrket mark, fra lavlandet og opp i fjellskogen til 2000 meter.

Skjeanden foretrekker grunt ferskvann, tjern og våtmarker med frodig vegetasjon.

Skjæra lever i åpne og halvåpne landskap: jordbruksmark, gressmark, kratt, skogkanter og parker.

Stokkulen lever i åpne og halvåpne landskap med spredt trær og busker, ofte nær menneskebebyggelse.

Gråand lever på ferskvann, brakkvannsområder og kystlaguner med grunne partier og rikelig vegetasjon.

Least weasels inhabit open and semi-open terrain including grasslands, meadows, cultivated fields, and moorland.

Steinmarderen foretrekker steinete og klippete områder, gjerne i nærheten av menneskebebyggelse, steingarder og gamle bygninger.

Stokkanda lever i ferskvann og brakkvann — innsjøer, dammer, myrer og stilleflytende elver med kantvegetasjon.

Anser fabalis lever på våtmarker, tundra, og åpne sletter med grunt vann og beiter.

Sørharen holder til i åpne og halvåpne landskap som gressmark, kornåkrer, enger og dyrket mark, fra havnivå opp til omkring 2000 meter.

Toppand lever på større søer, innsjøer og coastal områder med dypt vann og rikelig vegetasjon.

Toppanda finnes på ferskvann — innsjøer, magasiner og grustak — og i brakkvann ved kysten, på åpne flater med lite sumpvegetasjon.

Tundra og arktiske sletter med fuktige enger, våtmarker og små tjern.

Eurasian collared dove oppholdes i åpent og halvåpent landskap, ofte nær menneskelige bosettinger, landbruksområder og parklandskap.

Ulven bruker svært ulikt terreng — boreal skog, tundra, gressletter og blandingsskog av løv og bar.

Vanlig vaktel lever på åpne og halvåpne områder som kornåkrer, kløvermarker og tørt grasland.

Villsvinet lever i blandingsskog, kratt og jordbrukslandskap med tett dekning og tilgang til vann.

Europeisk bison lever i løvskog, blandingsskog og større skogsområder med åpne lysninger.