Jaktbare arter i Østerrike

Alpekrynet lever i alpine og subalpine områder med steinige skråninger, klipper og sparsom vegetasjon.

Alpemarmoten lever i alpine og subalpine områder med berglendt terreng, steinblokker og sparsom vegetasjon, typisk på høyder fra 1200–3200 meter.

Dåhjort foretrekker åpne eller halvåpne landskap med blanding av skog og beitemark.

Vanlig enkeltbekkasin lever på våtmarker, myrer, sumpenger og våtgrasbakker med grunnvann eller våt jord.

Fasanen foretrekker åpne og halvåpne landskap med mosaikk av kornåkrer, buskskog og rørsumper.

Lever på høyfjell og arktisk tundra over vierbeltet, på karrige steinete rabber, urer og med sparsom dvergvegetasjon.

Grevlingen lever i skogkanthabitat, blandingsskog, og jordbruksområder med tilgang til dekt ly og myke jordtyper for graveaktivitet.

Grågås oppholder seg på våtmarker, innsjøer, elver og kystområder med grunt vann og tilgroing.

Fjellharen lever på høyfjell og open mark, ofte over skoggrensen.

Hjortedyr er tilpasset skoger, fjellterreng og åpne myrområder fra lavland til høyfjells.

Iller i lavereliggende områder med tett vegetasjon, sumpmark, og steinete strender.

Orrfuglen lever i barskoger og blandingskoger med tett undervegetasjon, gjerne i områder med vier, bjørk og lauvskog.

Mouflon foretrekker åpent, steinete fjellterreng med sparsom vegetasjon og lave busker.

Furuskog, blandingsskog og løvskog fra lavlandet til ca.

Orrfuglen lever i bjørkeskoger, furuskog med lav og lyng, samt fjellhei og myrlandskap.

Gripartridsen lever i åpne og halvåpne landskap med kornåkrer, kulturbeiter og heismark.

Finnes i blandingsskog, jordbrukslandskap med spredte trær, parker og hageanlegg fra lavland til omkring 2000 m høyde.

Fuktig løv- og blandingsskog med tett bunnvegetasjon og myk, meitemarkrik jord; hekker i skogen og søker føde på bløt mark.

Rødrev er svært tilpasningsdyktig og forekommer i alt fra åpne marker og kultiverte områder til skog og fjellterreng.

Røystakkelen lever i variert terreng fra kystnære områder til høyfjellet, foretrukket der det finnes steinete områder, kløfter og tett vegetasjon.

Rådyr foretrekker blandingsskog med små åpninger, gjengrodd mark, og kantvegetasjon.

Sivbelter, ferskvannsjøer, innsjøer og elver med frodig vegetasjon og åpne vannflater.

Alpesteingrunn og fjellklipper fra 2000–4500 m høyde, ofte på bart fjell og steinur med sparsom vegetasjon.

Steinmarderen foretrekker steinete og klippete områder, gjerne i nærheten av menneskebebyggelse, steingarder og gamle bygninger.

Stokkand lever på søtvatnsområder som innsjøer, elver, dammer og våtmark med både åpent vann og vegetasjon.

Gammel barskog og blandingsskog, særlig eldre furuskog med blåbærlyng i bunnen og myrkanter; fra lavland til fjellnær barskog.

Anser fabalis lever på våtmarker, tundra, og åpne sletter med grunt vann og beiter.

Europeisk hare lever i åpne og halvåpne landskap som kornåkrer, beitemark, heier og steppegrasysletter.

Tundra og arktiske sletter med fuktige enger, våtmarker og små tjern.

Eurasian collared dove oppholdes i åpent og halvåpent landskap, ofte nær menneskelige bosettinger, landbruksområder og parklandskap.

Vanlig vaktel lever på åpne og halvåpne områder som kornåkrer, kløvermarker og tørt grasland.

Ville svin oppeholder seg i løvskog, blandingsskog og tett kratt hvor de kan finne mat og ly.