Jaktbare arter i Danmark

Større havellef oppholder seg på større innsjøer, fjorder og kystområder.

Bisam lever i ferskvannsmyrer, sumper, innsjøer og saktegående elver med sumpvegetasjon.

Brunnakken foretrekker grunne ferskvannssjøer, myrer og våtmarker langs kysten med gressmark eller dyrka mark i nærheten.

Dåhjorten holder til i åpen lauvskog, blandingsskog, parklandskap og gressmark med spredt dekning.

Egyptiske gjess lever ved ferskvannssystemer som elver, innsjøer, våtmarker og kunstige dammer.

Myrer, våtenger og bløt mark med lav vegetasjon og myk bunn nær vann.

Fasanen trives i et variert jordbrukslandskap med hekker og kratt, skogkanter og takrørbelter.

Grågåsa holder til i ferskvanns- og brakkvannsvåtmarker – innsjøer, myrer, elvedaler og laguner langs kysten – fra lavlandet opp i moderate høyder.

Langhalsen lever på åpne vannflater – særlig større sjøer, fjorder og kystområder.

Hjorten bruker blandingsskog, åpen lynghei og fjellterreng fra havnivå og opp i alpine strøk.

Barnegasen er en arktisk og subarktisk art som oppholder seg på kystnære saltenger, steinete kyster og fuglefjell.

Kanadagåsa finnes i åpne våtmarker, på myr, ved innsjøer og elver med beitemark eller kornåker inntil.

Garganen oppeholder seg på grunne ferskvannsmiljøer med rik vegetasjon — små tjern, sumper, og våtmarker med sivslak og drivende planter.

Kortnebbgåsa holder til på åpen tundra, lynghei og grasmark i subarktiske og arktiske strøk.

Krikkanda holder til på grunt ferskvann – våtmark, myr, tjern og stilleflytende elver med sump- og kantvegetasjon.

Kråka holder til i åpent og halvåpent kulturlandskap, på beitemark og i tettbygde strøk.

Kvinanda holder til på ferskvann, i elver og i kystfarvann med klart vann og nok dybde til å dykke i.

Muflon lever i åpent, steinete fjellterreng med sparsom vegetasjon, kratt og gressmark.

Mårhund holder til i blandingsskog av løv og bar, langs vassdrag og i kantsonene mot dyrket mark, fra lavlandet og opp til omkring 2000 meter.

Løv- og blandingsskog, særlig kantsoner, parklandskap og krattbevokst terreng, fra lavlandet opp til omkring 1500 meter.

Gripartridsen lever i åpne og halvåpne landskap med kornåkrer, kulturbeiter og heismark.

Finnes i blandingsskog, jordbrukslandskap med spredte trær, parker og hager, fra lavlandet og opp til omkring 2000 meter.

Rugda foretrekker fuktig løvskog, holt og blandingsskog med myk mark, tett bunnvegetasjon og åpne driftsveier.

Rødreven lever i jordbrukslandskap, skogkanter, gressmark og kratt, i lavlandet og i moderate høydelag.

Rådyr lever i blandingsskog, kratt og kantsoner mot dyrket mark, fra lavlandet og opp i fjellskogen til 2000 meter.

Sikahjort lever i blandet skog med tett undervegetasjon, både i låglandet og på moderate høyder.

Samtidsandemark foretrekker dype fjorder, større insjøer og kystvannsområder med god dykkemulighet.

Skjeanden foretrekker grunt ferskvann, tjern og våtmarker med frodig vegetasjon.

Skjæra lever i åpne og halvåpne landskap: jordbruksmark, gressmark, kratt, skogkanter og parker.

Stokkulen lever i åpne og halvåpne landskap med spredt trær og busker, ofte nær menneskebebyggelse.

Gråand lever på ferskvann, brakkvannsområder og kystlaguner med grunne partier og rikelig vegetasjon.

Sivbelter, ferskvannsjøer, innsjøer og elver med frodig vegetasjon og åpne vannflater.

Steinmarderen foretrekker steinete og klippete områder, gjerne i nærheten av menneskebebyggelse, steingarder og gamle bygninger.

Stokkand foretrekker åpne og halvåpne våtmarksområder som innsjøer, tjern, elver og våtmarker med spredt vegetasjon.

Stokkanda lever i ferskvann og brakkvann — innsjøer, dammer, myrer og stilleflytende elver med kantvegetasjon.

Storskarven lever både ved kysten og i innlandet — i elvemunninger, store innsjøer, magasiner og elvesystemer.

Stares lever i åpne og halvåpne landskap med spredt vegetasjon, urbane områder, jordbruksland og parklandskap.

Coypuen lever i og omkring ferskvann, elver, kanaler og våtmarker med rikelig vegetasjon.

Svartanda holder til på åpent vann — kystfarvann, store innsjøer og elvemunninger — helst på dypt, skjermet vann med lite vegetasjon.

Carrion crow forekommer i åpne og halvåpne landskap, fra lavlandet til fjellsider.

Anser fabalis lever på våtmarker, tundra, og åpne sletter med grunt vann og beiter.

Sørharen holder til i åpne og halvåpne landskap som gressmark, kornåkrer, enger og dyrket mark, fra havnivå opp til omkring 2000 meter.

Toppand lever på større søer, innsjøer og coastal områder med dypt vann og rikelig vegetasjon.

Toppanda finnes på ferskvann — innsjøer, magasiner og grustak — og i brakkvann ved kysten, på åpne flater med lite sumpvegetasjon.

Tundra og arktiske sletter med fuktige enger, våtmarker og små tjern.

Eurasian collared dove oppholdes i åpent og halvåpent landskap, ofte nær menneskelige bosettinger, landbruksområder og parklandskap.

Vaskebjørnen bruker svært ulike habitater — løv- og blandingsskog, våtmark, sumpskog, dyrket mark og tettbygde strøk.

Minken lever i kanten av våtmark, i myrer, bekker, elver og langs innsjøbredder med tett vegetasjon og vann tett på.

Villsvinet lever i blandingsskog, kratt og jordbrukslandskap med tett dekning og tilgang til vann.

Kaninen lever i åpent gresslandskap, kratt, lynghei og lyse skogkanter med veldrenert jord den kan grave i.

Ærfuglen holder til i nordlige kystfarvann og foretrekker steinete strender, grunne bukter og sjøen langs iskanten, fra subarktiske til arktiske strøk.