Jaktbare arter i Danmark

Større havellef oppholder seg på større innsjøer, fjorder og kystområder.

Muskraten lever i våtmarker, sumper, elver og innsjøer med rik vegetasjon.

Europeisk taffeland foretrekker grunt ferskvann, tjern og våtmarker med åpen vegetasjon.

Dåhjort foretrekker åpne eller halvåpne landskap med blanding av skog og beitemark.

Egyptiske gjess lever ved ferskvannssystemer som elver, innsjøer, våtmarker og kunstige dammer.

Vanlig enkeltbekkasin lever på våtmarker, myrer, sumpenger og våtgrasbakker med grunnvann eller våt jord.

Fasanen foretrekker åpne og halvåpne landskap med mosaikk av kornåkrer, buskskog og rørsumper.

Grågås oppholder seg på våtmarker, innsjøer, elver og kystområder med grunt vann og tilgroing.

Langhalsen lever på åpne vannflater – særlig større sjøer, fjorder og kystområder.

Hjortedyr er tilpasset skoger, fjellterreng og åpne myrområder fra lavland til høyfjells.

Barnegasen er en arktisk og subarktisk art som oppholder seg på kystnære saltenger, steinete kyster og fuglefjell.

Kanadagåsen lever ved ferskvann, våtmarker, innsjøer og elver med åpen vannoverflate og nærliggende beitemark.

Garganen oppeholder seg på grunne ferskvannsmiljøer med rik vegetasjon — små tjern, sumper, og våtmarker med sivslak og drivende planter.

Kortnebbgås lever på åpne områder som fjellvidder, fjorder og våtmarker.

Liten og spekk teal lever på grunne, vegetasjonsrike ferskvann, tjern og våtmarker med frodig bevegetasjon rundt kantene.

Gråkråka foretrekker åpen og halvåpen kulturlandskap, beiteområder, og urbane miljøer.

Finner sted på ferskvann, innsjøer og elver med god tilgang til dykkemuligheter og vegetasjon.

Mouflon foretrekker åpent, steinete fjellterreng med sparsom vegetasjon og lave busker.

Raccoon dogs prefer mixed woodland, scrubland, and reed beds near water sources.

Skogskant, løvskog, blandingsskog og områder med spredt treverksbestand, fra lavland til omkring 1500 m.

Gripartridsen lever i åpne og halvåpne landskap med kornåkrer, kulturbeiter og heismark.

Finnes i blandingsskog, jordbrukslandskap med spredte trær, parker og hageanlegg fra lavland til omkring 2000 m høyde.

Fuktig løv- og blandingsskog med tett bunnvegetasjon og myk, meitemarkrik jord; hekker i skogen og søker føde på bløt mark.

Rødrev er svært tilpasningsdyktig og forekommer i alt fra åpne marker og kultiverte områder til skog og fjellterreng.

Rådyr foretrekker blandingsskog med små åpninger, gjengrodd mark, og kantvegetasjon.

Sikahjort lever i blandet skog med tett undervegetasjon, både i låglandet og på moderate høyder.

Samtidsandemark foretrekker dype fjorder, større insjøer og kystvannsområder med god dykkemulighet.

Skjeanden foretrekker grunt ferskvann, tjern og våtmarker med frodig vegetasjon.

Skjere forekommer i åpne og halvåpne landskap med spredt treverks — både kulturlandskap, jordbruksmark og parkliknende områder.

Stokkulen lever i åpne og halvåpne landskap med spredt trær og busker, ofte nær menneskebebyggelse.

Gråand lever på ferskvann, brakkvannsområder og kystlaguner med grunne partier og rikelig vegetasjon.

Sivbelter, ferskvannsjøer, innsjøer og elver med frodig vegetasjon og åpne vannflater.

Steinmarderen foretrekker steinete og klippete områder, gjerne i nærheten av menneskebebyggelse, steingarder og gamle bygninger.

Stokkand foretrekker åpne og halvåpne våtmarksområder som innsjøer, tjern, elver og våtmarker med spredt vegetasjon.

Stokkand lever på søtvatnsområder som innsjøer, elver, dammer og våtmark med både åpent vann og vegetasjon.

Storskarven oppholdes ved kyst, større innsjøer og elver med god tilgang til fiskeholdige områder.

Stares lever i åpne og halvåpne landskap med spredt vegetasjon, urbane områder, jordbruksland og parklandskap.

Coypuen lever i og omkring ferskvann, elver, kanaler og våtmarker med rikelig vegetasjon.

Sortand holder til på større innsjøer, fjorder og kystområder med dypt vann.

Carrion crow forekommer i åpne og halvåpne landskap, fra lavlandet til fjellsider.

Anser fabalis lever på våtmarker, tundra, og åpne sletter med grunt vann og beiter.

Europeisk hare lever i åpne og halvåpne landskap som kornåkrer, beitemark, heier og steppegrasysletter.

Toppand lever på større søer, innsjøer og coastal områder med dypt vann og rikelig vegetasjon.

Toppand lever på dypere ferskvann, innsjøer og reservoarer med god vegetasjon.

Tundra og arktiske sletter med fuktige enger, våtmarker og små tjern.

Eurasian collared dove oppholdes i åpent og halvåpent landskap, ofte nær menneskelige bosettinger, landbruksområder og parklandskap.

Vaskebjørn er tilpasningsdyktig og finnes i løvskog, blandingsskog, sumpskog og ved vannkilder som elver og innsjøer.

Minken lever langs vassdrag, elver, bekker og våtmarker med tett vegetasjon.

Ville svin oppeholder seg i løvskog, blandingsskog og tett kratt hvor de kan finne mat og ly.

Europeisk kanin foretrekker åpne og halvåpne landskap med god vegetasjonsdekke, sandjord eller lett jord for burbygginga.

Ærfuglen er en marino art som lever i kystnære farvann, fjorder og skjærgårder med god tilgang til grunt vann og steinete/sandig bunn.