Vaskebjørn

Vitenskapelig navn: Procyon lotor

Vektregistrering: Hel vekt

Feltnotater

Kjennetegn

Vaskebjørnen er kraftig bygd, med tett, grå- og svartspraglet pels og den karakteristiske svarte ansiktsmasken. Hannen er tydelig større og tyngre enn hunnen. Begge har korte, avrundede ører, små øyne og en kraftig ringet hale i svart og grått.

Størrelse og vekt

Hann 7–12 kg med kroppslengde 55–65 cm; hunn 5–8 kg med kroppslengde 50–60 cm.

Leveområde

Vaskebjørnen bruker svært ulike habitater — løv- og blandingsskog, våtmark, sumpskog, dyrket mark og tettbygde strøk. Den holder seg helst nær vann som bekker, myrer og dammer, fra havnivå opp til rundt 2000 moh.

Utbredelse

Arten finnes over hele Nord-Amerika fra det sørlige Canada gjennom USA til Mellom-Amerika og nordlige Sør-Amerika. Den foretrekker skog nær vann, men blir stadig vanligere i forsteder og byer.

Føde

Vaskebjørnen er altetende og tar det som byr seg: ferskvannskreps, frosk, muslinger, insekter, mindre pattedyr, fugleegg, nøtter, bær og åtsel. Utover høsten og vinteren blir plantekost en større del av dietten.

Atferd

Vaskebjørnen er nattaktiv og aktiv i skumringen, og går enten alene eller i små familiegrupper. Den ligger i hule trær, bergsprekker eller jordhi, og er i aktivitet hele året, men beveger seg mindre i harde vintre.

Jakttips

Let etter de karakteristiske håndlignende sporene — fem tær, framfoten om lag 6 cm bred — i mudder eller snø nær vann. Ekskrementene legges ofte i faste latriner på opphøyde punkter. Gå stille langs vassdrag og skogkanter i gry og skumring, og bruk lykt til å finne øyelys i trær og kratt om natta. Beveg deg sakte og hold vinden i mot når du kan, for vaskebjørnen hører godt og ser brukbart.

Hel vekt

Denne arten registreres med hel vekt — dyret veies i sin helhet, slik det ble felt.

Hvor arten jaktes

Arten er registrert som jaktbar i 11 land i Huntify.

Navn på andre språk

Feltnotatene er generell artskunnskap, ikke juridisk rådgivning. Sjekk alltid gjeldende jakttider, kvoter og våpenkrav der du jakter.