Jaktbare arter i Italia

Alpekrynet lever i alpine og subalpine områder med steinige skråninger, klipper og sparsom vegetasjon.

Barberskjøen lever i steinete, buskagte fjellsider og raviner med sparsom vegetasjon, typisk fra 600–2000 m høyde.

Europeisk taffeland foretrekker grunt ferskvann, tjern og våtmarker med åpen vegetasjon.

Dåhjort foretrekker åpne eller halvåpne landskap med blanding av skog og beitemark.

Vanlig enkeltbekkasin lever på våtmarker, myrer, sumpenger og våtgrasbakker med grunnvann eller våt jord.

Fasanen foretrekker åpne og halvåpne landskap med mosaikk av kornåkrer, buskskog og rørsumper.

Grevlingen lever i skogkanthabitat, blandingsskog, og jordbruksområder med tilgang til dekt ly og myke jordtyper for graveaktivitet.

Grågås oppholder seg på våtmarker, innsjøer, elver og kystområder med grunt vann og tilgroing.

Åpen skog, bjørkeskog, skogkanter og jordbrukslandskap med hekker og parker; hekker i nordlige skoger og overvintrer på åpne jorder og i frukthager.

Fjellharen lever på høyfjell og open mark, ofte over skoggrensen.

Fuglebekkainen lever på åpne fjellvidder, myrmark og tundraaktig terreng, gjerne på høyder fra 300–1200 moh.

Hjortedyr er tilpasset skoger, fjellterreng og åpne myrområder fra lavland til høyfjells.

Klippeduer lever i steinete og urbane områder, ofte på klipper, bygninger og industrianlegg.

Garganen oppeholder seg på grunne ferskvannsmiljøer med rik vegetasjon — små tjern, sumper, og våtmarker med sivslak og drivende planter.

Råka foretrekker åpne og halvåpne landskap som jordbruksland, beitemark, parklandskap og mosaikker av dyrket mark og åpne områder.

Corsicanske harer lever i åpne og halvåpne terreng med lav eller spredt vegetasjon, fra kystområder til fjellskråninger.

Liten og spekk teal lever på grunne, vegetasjonsrike ferskvann, tjern og våtmarker med frodig bevegetasjon rundt kantene.

Dvergbekkasin lever i våtmarker, sumpskog og moseområder med lav vegetasjon og fuktig jordsmonn.

Misteltrosten forekommer i åpne og halvåpne skogsområder, parker, og kulturlandskap med spredte trær.

Mouflon foretrekker åpent, steinete fjellterreng med sparsom vegetasjon og lave busker.

Sangtrast lever i løvskogsamfunn, blandingsskog og hager med tett undervegetasjon.

Skogskant, løvskog, blandingsskog og områder med spredt treverksbestand, fra lavland til omkring 1500 m.

Rupicapra pyrenaica bebor bratt, berglendt terreng med露岩 og alpin vegetasjon.

Gripartridsen lever i åpne og halvåpne landskap med kornåkrer, kulturbeiter og heismark.

Finnes i blandingsskog, jordbrukslandskap med spredte trær, parker og hageanlegg fra lavland til omkring 2000 m høyde.

Fuktig løv- og blandingsskog med tett bunnvegetasjon og myk, meitemarkrik jord; hekker i skogen og søker føde på bløt mark.

Rødt steinhjøtt lever i tørt, åpent terreng med lav buskvegétasjon, steinete helninger og platåer.

Rødrev er svært tilpasningsdyktig og forekommer i alt fra åpne marker og kultiverte områder til skog og fjellterreng.

Rødvingetrosten lever i åpne og semi-åpne områder med lav vegetasjon, buskmark og fjelleng.

Rådyr foretrekker blandingsskog med små åpninger, gjengrodd mark, og kantvegetasjon.

Sangskauen lever i åpne og semi-åpne områder som kornarker, engarealer, beitemark og heieland.

Skjeanden foretrekker grunt ferskvann, tjern og våtmarker med frodig vegetasjon.

Skjere forekommer i åpne og halvåpne landskap med spredt treverks — både kulturlandskap, jordbruksmark og parkliknende områder.

Stokkulen lever i åpne og halvåpne landskap med spredt trær og busker, ofte nær menneskebebyggelse.

Gråand lever på ferskvann, brakkvannsområder og kystlaguner med grunne partier og rikelig vegetasjon.

Alpesteingrunn og fjellklipper fra 2000–4500 m høyde, ofte på bart fjell og steinur med sparsom vegetasjon.

Steinpartridge lever på kalksteinsfjell og alpine åser med sparsom vegetasjon, røflinger og steinur.

Stokkand foretrekker åpne og halvåpne våtmarksområder som innsjøer, tjern, elver og våtmarker med spredt vegetasjon.

Stokkand lever på søtvatnsområder som innsjøer, elver, dammer og våtmark med både åpent vann og vegetasjon.

Stares lever i åpne og halvåpne landskap med spredt vegetasjon, urbane områder, jordbruksland og parklandskap.

Carrion crow forekommer i åpne og halvåpne landskap, fra lavlandet til fjellsider.

Søtsvart trives i løvskog, blandingsskog, hager og buskalder med tett undervegetasjon.

Europeisk hare lever i åpne og halvåpne landskap som kornåkrer, beitemark, heier og steppegrasysletter.

Toppand lever på større søer, innsjøer og coastal områder med dypt vann og rikelig vegetasjon.

Toppand lever på dypere ferskvann, innsjøer og reservoarer med god vegetasjon.

Europisk turteldue oppholder seg i åpen til semi-åpen landskap med spredt trær og busker, gjerne i landbruksområder, vinmarker og tørre skråninger.

Eurasian collared dove oppholdes i åpent og halvåpent landskap, ofte nær menneskelige bosettinger, landbruksområder og parklandskap.

Vanlig vaktel lever på åpne og halvåpne områder som kornåkrer, kløvermarker og tørt grasland.

Ville svin oppeholder seg i løvskog, blandingsskog og tett kratt hvor de kan finne mat og ly.

Europeisk kanin foretrekker åpne og halvåpne landskap med god vegetasjonsdekke, sandjord eller lett jord for burbygginga.

Vipe lever på åpne, fuktige arealer som våtmarker, eng, jordbruksland og strandenger.