Jaktbare arter i Italia

Alpekrynet lever i alpine og subalpine områder med steinige skråninger, klipper og sparsom vegetasjon.

Barberskjøen lever i steinete, buskagte fjellsider og raviner med sparsom vegetasjon, typisk fra 600–2000 m høyde.

Brunnakken foretrekker grunne ferskvannssjøer, myrer og våtmarker langs kysten med gressmark eller dyrka mark i nærheten.

Dåhjorten holder til i åpen lauvskog, blandingsskog, parklandskap og gressmark med spredt dekning.

Myrer, våtenger og bløt mark med lav vegetasjon og myk bunn nær vann.

Fasanen trives i et variert jordbrukslandskap med hekker og kratt, skogkanter og takrørbelter.

Grevlingen holder til i blandingsskog og barskog, i kratt og på beitemark, fra lavlandet og opp i moderat høyde.

Grågåsa holder til i ferskvanns- og brakkvannsvåtmarker – innsjøer, myrer, elvedaler og laguner langs kysten – fra lavlandet opp i moderate høyder.

Gråtrosten hekker i åpen skog, bjørkekratt og skogkanter i nordlige strøk, som regel i lavere og midlere høyder.

Haren holder til i høyereliggende terreng – lynghei, tundra, snaufjell og glissen fjellvegetasjon, gjerne over 300 moh.

Fuglebekkainen lever på åpne fjellvidder, myrmark og tundraaktig terreng, gjerne på høyder fra 300–1200 moh.

Hjorten bruker blandingsskog, åpen lynghei og fjellterreng fra havnivå og opp i alpine strøk.

Klippeduer lever i steinete og urbane områder, ofte på klipper, bygninger og industrianlegg.

Garganen oppeholder seg på grunne ferskvannsmiljøer med rik vegetasjon — små tjern, sumper, og våtmarker med sivslak og drivende planter.

Råka foretrekker åpne og halvåpne landskap som jordbruksland, beitemark, parklandskap og mosaikker av dyrket mark og åpne områder.

Corsicanske harer lever i åpne og halvåpne terreng med lav eller spredt vegetasjon, fra kystområder til fjellskråninger.

Krikkanda holder til på grunt ferskvann – våtmark, myr, tjern og stilleflytende elver med sump- og kantvegetasjon.

Dvergbekkasin lever i våtmarker, sumpskog og moseområder med lav vegetasjon og fuktig jordsmonn.

Misteltrosten forekommer i åpne og halvåpne skogsområder, parker, og kulturlandskap med spredte trær.

Muflon lever i åpent, steinete fjellterreng med sparsom vegetasjon, kratt og gressmark.

Sangtrast lever i løvskogsamfunn, blandingsskog og hager med tett undervegetasjon.

Løv- og blandingsskog, særlig kantsoner, parklandskap og krattbevokst terreng, fra lavlandet opp til omkring 1500 meter.

Rupicapra pyrenaica bebor bratt, berglendt terreng med露岩 og alpin vegetasjon.

Gripartridsen lever i åpne og halvåpne landskap med kornåkrer, kulturbeiter og heismark.

Finnes i blandingsskog, jordbrukslandskap med spredte trær, parker og hager, fra lavlandet og opp til omkring 2000 meter.

Rugda foretrekker fuktig løvskog, holt og blandingsskog med myk mark, tett bunnvegetasjon og åpne driftsveier.

Rødt steinhjøtt lever i tørt, åpent terreng med lav buskvegétasjon, steinete helninger og platåer.

Rødreven lever i jordbrukslandskap, skogkanter, gressmark og kratt, i lavlandet og i moderate høydelag.

Rødvingetrosten lever i åpne og semi-åpne områder med lav vegetasjon, buskmark og fjelleng.

Rådyr lever i blandingsskog, kratt og kantsoner mot dyrket mark, fra lavlandet og opp i fjellskogen til 2000 meter.

Sangskauen lever i åpne og semi-åpne områder som kornarker, engarealer, beitemark og heieland.

Skjeanden foretrekker grunt ferskvann, tjern og våtmarker med frodig vegetasjon.

Skjæra lever i åpne og halvåpne landskap: jordbruksmark, gressmark, kratt, skogkanter og parker.

Stokkulen lever i åpne og halvåpne landskap med spredt trær og busker, ofte nær menneskebebyggelse.

Gråand lever på ferskvann, brakkvannsområder og kystlaguner med grunne partier og rikelig vegetasjon.

Alpesteingrunn og fjellklipper fra 2000–4500 m høyde, ofte på bart fjell og steinur med sparsom vegetasjon.

Steinpartridge lever på kalksteinsfjell og alpine åser med sparsom vegetasjon, røflinger og steinur.

Stokkand foretrekker åpne og halvåpne våtmarksområder som innsjøer, tjern, elver og våtmarker med spredt vegetasjon.

Stokkanda lever i ferskvann og brakkvann — innsjøer, dammer, myrer og stilleflytende elver med kantvegetasjon.

Stares lever i åpne og halvåpne landskap med spredt vegetasjon, urbane områder, jordbruksland og parklandskap.

Carrion crow forekommer i åpne og halvåpne landskap, fra lavlandet til fjellsider.

Søtsvart trives i løvskog, blandingsskog, hager og buskalder med tett undervegetasjon.

Sørharen holder til i åpne og halvåpne landskap som gressmark, kornåkrer, enger og dyrket mark, fra havnivå opp til omkring 2000 meter.

Toppand lever på større søer, innsjøer og coastal områder med dypt vann og rikelig vegetasjon.

Toppanda finnes på ferskvann — innsjøer, magasiner og grustak — og i brakkvann ved kysten, på åpne flater med lite sumpvegetasjon.

Europisk turteldue oppholder seg i åpen til semi-åpen landskap med spredt trær og busker, gjerne i landbruksområder, vinmarker og tørre skråninger.

Eurasian collared dove oppholdes i åpent og halvåpent landskap, ofte nær menneskelige bosettinger, landbruksområder og parklandskap.

Vanlig vaktel lever på åpne og halvåpne områder som kornåkrer, kløvermarker og tørt grasland.

Villsvinet lever i blandingsskog, kratt og jordbrukslandskap med tett dekning og tilgang til vann.

Kaninen lever i åpent gresslandskap, kratt, lynghei og lyse skogkanter med veldrenert jord den kan grave i.

Vipe lever på åpne, fuktige arealer som våtmarker, eng, jordbruksland og strandenger.