Jaktbare arter i Tyskland

Alpekrynet lever i alpine og subalpine områder med steinige skråninger, klipper og sparsom vegetasjon.

Alpemarmoten lever i alpine og subalpine områder med berglendt terreng, steinblokker og sparsom vegetasjon, typisk på høyder fra 1200–3200 meter.

Større havellef oppholder seg på større innsjøer, fjorder og kystområder.

Brunnakken foretrekker grunne ferskvannssjøer, myrer og våtmarker langs kysten med gressmark eller dyrka mark i nærheten.

Dåhjorten holder til i åpen lauvskog, blandingsskog, parklandskap og gressmark med spredt dekning.

Fasanen trives i et variert jordbrukslandskap med hekker og kratt, skogkanter og takrørbelter.

Grevlingen holder til i blandingsskog og barskog, i kratt og på beitemark, fra lavlandet og opp i moderat høyde.

Grågåsa holder til i ferskvanns- og brakkvannsvåtmarker – innsjøer, myrer, elvedaler og laguner langs kysten – fra lavlandet opp i moderate høyder.

Haren holder til i høyereliggende terreng – lynghei, tundra, snaufjell og glissen fjellvegetasjon, gjerne over 300 moh.

Hjorten bruker blandingsskog, åpen lynghei og fjellterreng fra havnivå og opp i alpine strøk.

Barnegasen er en arktisk og subarktisk art som oppholder seg på kystnære saltenger, steinete kyster og fuglefjell.

Iller i lavereliggende områder med tett vegetasjon, sumpmark, og steinete strender.

Villturkeyer lever i blandet skog med åpne områder, prefererer områder med eik, nøttetrær og buskvegetasjon.

Kanadagåsa finnes i åpne våtmarker, på myr, ved innsjøer og elver med beitemark eller kornåker inntil.

Klippeduer lever i steinete og urbane områder, ofte på klipper, bygninger og industrianlegg.

Garganen oppeholder seg på grunne ferskvannsmiljøer med rik vegetasjon — små tjern, sumper, og våtmarker med sivslak og drivende planter.

Knølsvan lever på åpne vannflater som innsjøer, elver, og kystområder med grunt vann og rikelig vannvegetasjon.

Kortnebbgåsa holder til på åpen tundra, lynghei og grasmark i subarktiske og arktiske strøk.

Krikkanda holder til på grunt ferskvann – våtmark, myr, tjern og stilleflytende elver med sump- og kantvegetasjon.

Kvinanda holder til på ferskvann, i elver og i kystfarvann med klart vann og nok dybde til å dykke i.

Muflon lever i åpent, steinete fjellterreng med sparsom vegetasjon, kratt og gressmark.

Måren lever i barskog og blandingsskog, i løvskog og i kratt.

Mårhund holder til i blandingsskog av løv og bar, langs vassdrag og i kantsonene mot dyrket mark, fra lavlandet og opp til omkring 2000 meter.

Gripartridsen lever i åpne og halvåpne landskap med kornåkrer, kulturbeiter og heismark.

Finnes i blandingsskog, jordbrukslandskap med spredte trær, parker og hager, fra lavlandet og opp til omkring 2000 meter.

Rugda foretrekker fuktig løvskog, holt og blandingsskog med myk mark, tett bunnvegetasjon og åpne driftsveier.

Rødreven lever i jordbrukslandskap, skogkanter, gressmark og kratt, i lavlandet og i moderate høydelag.

Røyskatten finnes i variert terreng fra havnivå til høyfjellet: gressmark, hei, skogkanter og kratt med god bunndekning.

Rådyr lever i blandingsskog, kratt og kantsoner mot dyrket mark, fra lavlandet og opp i fjellskogen til 2000 meter.

Sikahjort lever i blandet skog med tett undervegetasjon, både i låglandet og på moderate høyder.

Skjeanden foretrekker grunt ferskvann, tjern og våtmarker med frodig vegetasjon.

Stokkulen lever i åpne og halvåpne landskap med spredt trær og busker, ofte nær menneskebebyggelse.

Gråand lever på ferskvann, brakkvannsområder og kystlaguner med grunne partier og rikelig vegetasjon.

Least weasels inhabit open and semi-open terrain including grasslands, meadows, cultivated fields, and moorland.

Sivbelter, ferskvannsjøer, innsjøer og elver med frodig vegetasjon og åpne vannflater.

Alpesteingrunn og fjellklipper fra 2000–4500 m høyde, ofte på bart fjell og steinur med sparsom vegetasjon.

Steinmarderen foretrekker steinete og klippete områder, gjerne i nærheten av menneskebebyggelse, steingarder og gamle bygninger.

Stokkand foretrekker åpne og halvåpne våtmarksområder som innsjøer, tjern, elver og våtmarker med spredt vegetasjon.

Stokkanda lever i ferskvann og brakkvann — innsjøer, dammer, myrer og stilleflytende elver med kantvegetasjon.

Anser fabalis lever på våtmarker, tundra, og åpne sletter med grunt vann og beiter.

Sørharen holder til i åpne og halvåpne landskap som gressmark, kornåkrer, enger og dyrket mark, fra havnivå opp til omkring 2000 meter.

Toppand lever på større søer, innsjøer og coastal områder med dypt vann og rikelig vegetasjon.

Toppanda finnes på ferskvann — innsjøer, magasiner og grustak — og i brakkvann ved kysten, på åpne flater med lite sumpvegetasjon.

Tundra og arktiske sletter med fuktige enger, våtmarker og små tjern.

Vaskebjørnen bruker svært ulike habitater — løv- og blandingsskog, våtmark, sumpskog, dyrket mark og tettbygde strøk.

Villsvinet lever i blandingsskog, kratt og jordbrukslandskap med tett dekning og tilgang til vann.

Kaninen lever i åpent gresslandskap, kratt, lynghei og lyse skogkanter med veldrenert jord den kan grave i.