Jaktbare arter i Sverige

Beveren holder til i elver, bekker og større innsjøer med rikelig kantvegetasjon og trær.

Bisam lever i ferskvannsmyrer, sumper, innsjøer og saktegående elver med sumpvegetasjon.

Bjørnen bruker svært variert terreng, fra barskog og fjellskog til snaufjell og kystområder.

Brunnakken foretrekker grunne ferskvannssjøer, myrer og våtmarker langs kysten med gressmark eller dyrka mark i nærheten.

Dåhjorten holder til i åpen lauvskog, blandingsskog, parklandskap og gressmark med spredt dekning.

Ekornet lever i barskog og blandingsskog og foretrekker gran-, furu- og edelgranskog.

Elgen lever i barskog, blandingsskog av bar- og lauvtrær og i våtmark med vierkratt over hele den nordlige halvkule.

Fasanen trives i et variert jordbrukslandskap med hekker og kratt, skogkanter og takrørbelter.

Sildemåke oppholder seg ved kyster, større innsjøer og elver, samt på ågre og urbane områder.

Fjellrypa lever på høyfjellet og på arktisk tundra over vierbeltet, på karrige steinrabber, i ur og der det bare står sparsom dvergvegetasjon.

Gaupa lever i barskog og tempererte skoger med tett underskog, både i taiga, blandingsskog og steinete terreng.

Grevlingen holder til i blandingsskog og barskog, i kratt og på beitemark, fra lavlandet og opp i moderat høyde.

Grågåsa holder til i ferskvanns- og brakkvannsvåtmarker – innsjøer, myrer, elvedaler og laguner langs kysten – fra lavlandet opp i moderate høyder.

Sildemåken forekommer i kystnære områder, på fjellklipper, steinete øyer og flate strender.

Haren holder til i høyereliggende terreng – lynghei, tundra, snaufjell og glissen fjellvegetasjon, gjerne over 300 moh.

Steinete og klippete kystnære områder, skjær, og øyer.

Hjorten bruker blandingsskog, åpen lynghei og fjellterreng fra havnivå og opp i alpine strøk.

Barnegasen er en arktisk og subarktisk art som oppholder seg på kystnære saltenger, steinete kyster og fuglefjell.

Iller i lavereliggende områder med tett vegetasjon, sumpmark, og steinete strender.

Jerpa holder til i barskog og blandingsskog med tett undervegetasjon, særlig der det står bjørk- og orekratt i det boreale og tempererte beltet.

Jerven holder til i barskog, på tundra og i alpint terreng i nord, fra havnivå og opp til 3500 moh.

Jackdaws lever i kulturlandskap, urbane områder, og kyststrøk med åpne felt blandet med trær og bygninger.

Kanadagåsa finnes i åpne våtmarker, på myr, ved innsjøer og elver med beitemark eller kornåker inntil.

Råka foretrekker åpne og halvåpne landskap som jordbruksland, beitemark, parklandskap og mosaikker av dyrket mark og åpne områder.

Krikkanda holder til på grunt ferskvann – våtmark, myr, tjern og stilleflytende elver med sump- og kantvegetasjon.

Kråka holder til i åpent og halvåpent kulturlandskap, på beitemark og i tettbygde strøk.

Kvinanda holder til på ferskvann, i elver og i kystfarvann med klart vann og nok dybde til å dykke i.

Laksanda holder til i strømmende elver og bekker og i klare innsjøer i tempererte og boreale strøk, og vil ha rent vann med god fiskebestand.

Lirypa lever i vier- og bjørkekratt, i dvergbuskhei, langs myrkanter og i overgangen mellom skog og lågfjell.

Muflon lever i åpent, steinete fjellterreng med sparsom vegetasjon, kratt og gressmark.

Måren lever i barskog og blandingsskog, i løvskog og i kratt.

Mårhund holder til i blandingsskog av løv og bar, langs vassdrag og i kantsonene mot dyrket mark, fra lavlandet og opp til omkring 2000 meter.

Løv- og blandingsskog, særlig kantsoner, parklandskap og krattbevokst terreng, fra lavlandet opp til omkring 1500 meter.

Orrfuglen lever på lyngheier, myrlendt mark og i åpne skogkanter med spredte trær og tett bunnvegetasjon.

Gripartridsen lever i åpne og halvåpne landskap med kornåkrer, kulturbeiter og heismark.

Finnes i blandingsskog, jordbrukslandskap med spredte trær, parker og hager, fra lavlandet og opp til omkring 2000 meter.

Ringeselen lever på og omkring pakis og fast is i arktiske og subarktiske havområder.

Rugda foretrekker fuktig løvskog, holt og blandingsskog med myk mark, tett bunnvegetasjon og åpne driftsveier.

Røyskatten finnes i variert terreng fra havnivå til høyfjellet: gressmark, hei, skogkanter og kratt med god bunndekning.

Rådyr lever i blandingsskog, kratt og kantsoner mot dyrket mark, fra lavlandet og opp i fjellskogen til 2000 meter.

Skjæra lever i åpne og halvåpne landskap: jordbruksmark, gressmark, kratt, skogkanter og parker.

Steinete og sandete kystområder, fjorder og elvemunn.

Stokkanda lever i ferskvann og brakkvann — innsjøer, dammer, myrer og stilleflytende elver med kantvegetasjon.

Storfuglen holder til i gammel barskog og blandingsskog med tett undervegetasjon, som regel mellom 500 og 2000 moh.

Storskarven lever både ved kysten og i innlandet — i elvemunninger, store innsjøer, magasiner og elvesystemer.

Svartanda holder til på åpent vann — kystfarvann, store innsjøer og elvemunninger — helst på dypt, skjermet vann med lite vegetasjon.

Sørharen holder til i åpne og halvåpne landskap som gressmark, kornåkrer, enger og dyrket mark, fra havnivå opp til omkring 2000 meter.

Toppanda finnes på ferskvann — innsjøer, magasiner og grustak — og i brakkvann ved kysten, på åpne flater med lite sumpvegetasjon.

Tundra og arktiske sletter med fuktige enger, våtmarker og små tjern.

Ulven bruker svært ulikt terreng — boreal skog, tundra, gressletter og blandingsskog av løv og bar.

Vaskebjørnen bruker svært ulike habitater — løv- og blandingsskog, våtmark, sumpskog, dyrket mark og tettbygde strøk.

Minken lever i kanten av våtmark, i myrer, bekker, elver og langs innsjøbredder med tett vegetasjon og vann tett på.

Villsvinet lever i blandingsskog, kratt og jordbrukslandskap med tett dekning og tilgang til vann.

Kaninen lever i åpent gresslandskap, kratt, lynghei og lyse skogkanter med veldrenert jord den kan grave i.