Jaktbare arter i Sverige

Bever oppholder seg ved elver, bekker og større innsjøer med rikelig beplantning og trær.

Muskraten lever i våtmarker, sumper, elver og innsjøer med rik vegetasjon.

Vidstrakte skoger, taiga, tundrakanter og avsidesliggende skogkledde daler med tett dekke; fra lavland til alpine strøk.

Europeisk taffeland foretrekker grunt ferskvann, tjern og våtmarker med åpen vegetasjon.

Dåhjort foretrekker åpne eller halvåpne landskap med blanding av skog og beitemark.

Rødekatter lever i barskog, blandingsskog og granskog fra lavlandet til høyfjell.

Elg lever i nordlige skoger, myrarealer og tjernebelte fra lavland til omkring 1500 m høyde.

Fasanen foretrekker åpne og halvåpne landskap med mosaikk av kornåkrer, buskskog og rørsumper.

Sildemåke oppholder seg ved kyster, større innsjøer og elver, samt på ågre og urbane områder.

Lever på høyfjell og arktisk tundra over vierbeltet, på karrige steinete rabber, urer og med sparsom dvergvegetasjon.

Eurasisk gaupe lever i store sammenhengene skoger med varierende alderssammensetning, fra taiga til løvskog, ofte i kupert terreng med tett undervegetasjon.

Grevlingen lever i skogkanthabitat, blandingsskog, og jordbruksområder med tilgang til dekt ly og myke jordtyper for graveaktivitet.

Grågås oppholder seg på våtmarker, innsjøer, elver og kystområder med grunt vann og tilgroing.

Sildemåken forekommer i kystnære områder, på fjellklipper, steinete øyer og flate strender.

Fjellharen lever på høyfjell og open mark, ofte over skoggrensen.

Steinete og klippete kystnære områder, skjær, og øyer.

Hjortedyr er tilpasset skoger, fjellterreng og åpne myrområder fra lavland til høyfjells.

Barnegasen er en arktisk og subarktisk art som oppholder seg på kystnære saltenger, steinete kyster og fuglefjell.

Iller i lavereliggende områder med tett vegetasjon, sumpmark, og steinete strender.

Orrfuglen lever i barskoger og blandingskoger med tett undervegetasjon, gjerne i områder med vier, bjørk og lauvskog.

Wolverines inhabit remote boreal and subarctic forests, tundra, and alpine regions across northern latitudes.

Jackdaws lever i kulturlandskap, urbane områder, og kyststrøk med åpne felt blandet med trær og bygninger.

Kanadagåsen lever ved ferskvann, våtmarker, innsjøer og elver med åpen vannoverflate og nærliggende beitemark.

Råka foretrekker åpne og halvåpne landskap som jordbruksland, beitemark, parklandskap og mosaikker av dyrket mark og åpne områder.

Liten og spekk teal lever på grunne, vegetasjonsrike ferskvann, tjern og våtmarker med frodig bevegetasjon rundt kantene.

Gråkråka foretrekker åpen og halvåpen kulturlandskap, beiteområder, og urbane miljøer.

Finner sted på ferskvann, innsjøer og elver med god tilgang til dykkemuligheter og vegetasjon.

Storskarvene lever ved større og mindre vassdrag med klart vann – elver, innsjøer og fjorder.

Lever i vier- og bjørkekratt, dvergbuskhei, myrkanter og i overgangen mellom skog og lavfjell.

Mouflon foretrekker åpent, steinete fjellterreng med sparsom vegetasjon og lave busker.

Furuskog, blandingsskog og løvskog fra lavlandet til ca.

Raccoon dogs prefer mixed woodland, scrubland, and reed beds near water sources.

Skogskant, løvskog, blandingsskog og områder med spredt treverksbestand, fra lavland til omkring 1500 m.

Orrfuglen lever i bjørkeskoger, furuskog med lav og lyng, samt fjellhei og myrlandskap.

Gripartridsen lever i åpne og halvåpne landskap med kornåkrer, kulturbeiter og heismark.

Finnes i blandingsskog, jordbrukslandskap med spredte trær, parker og hageanlegg fra lavland til omkring 2000 m høyde.

Ringeselen lever på og omkring pakis og fast is i arktiske og subarktiske havområder.

Fuktig løv- og blandingsskog med tett bunnvegetasjon og myk, meitemarkrik jord; hekker i skogen og søker føde på bløt mark.

Røystakkelen lever i variert terreng fra kystnære områder til høyfjellet, foretrukket der det finnes steinete områder, kløfter og tett vegetasjon.

Rådyr foretrekker blandingsskog med små åpninger, gjengrodd mark, og kantvegetasjon.

Skjere forekommer i åpne og halvåpne landskap med spredt treverks — både kulturlandskap, jordbruksmark og parkliknende områder.

Steinete og sandete kystområder, fjorder og elvemunn.

Stokkand lever på søtvatnsområder som innsjøer, elver, dammer og våtmark med både åpent vann og vegetasjon.

Gammel barskog og blandingsskog, særlig eldre furuskog med blåbærlyng i bunnen og myrkanter; fra lavland til fjellnær barskog.

Storskarven oppholdes ved kyst, større innsjøer og elver med god tilgang til fiskeholdige områder.

Sortand holder til på større innsjøer, fjorder og kystområder med dypt vann.

Europeisk hare lever i åpne og halvåpne landskap som kornåkrer, beitemark, heier og steppegrasysletter.

Toppand lever på dypere ferskvann, innsjøer og reservoarer med god vegetasjon.

Tundra og arktiske sletter med fuktige enger, våtmarker og små tjern.

Ulven oppeholder seg i variert terreng fra tundra til skogsområder, og foretrekker områder med tilgjengelig byttedyr.

Vaskebjørn er tilpasningsdyktig og finnes i løvskog, blandingsskog, sumpskog og ved vannkilder som elver og innsjøer.

Minken lever langs vassdrag, elver, bekker og våtmarker med tett vegetasjon.

Ville svin oppeholder seg i løvskog, blandingsskog og tett kratt hvor de kan finne mat og ly.

Europeisk kanin foretrekker åpne og halvåpne landskap med god vegetasjonsdekke, sandjord eller lett jord for burbygginga.